Grasiøst femspann

«Own Me Like the City» er et velkrydret og appetittvekkende måltid i møtet mellom indie, screamo, punk og hardcore.

CD: Det er vanskelig å ikke bli glad i Follo-gjengen Rumble in Rhodos. En eventyraktig sammenkomst, kule referanser, Zoom-suksess og fiffig live-bravur. Fem smilende og åpenbart talentfulle menn i sin beste alder. Det må jo bli krutt, og Rumble in Rhodos skuffer ikke. «Own Me Like the City» er en smart, dynamisk og variert plate, skrudd sammen etter en mal som inkluderer tidlig At the Drive-In, et fattet Blood Brothers og Hot Snakes. Ja, til og med Motorpsycho kan spores i enkelte indifiserte akkordprogresjoner.

Lekent

Rumble in Rhodos sin styrke er det åpne, småskeive og lekne tonespråket, der de pludrer fram små melodisnutter som parkerer seg fjellstøtt i hjernebarken, mens den frenetiske og energiske innpakningen skaper en effektiv kontrast. «Compete With the Age of Innocense» og «Lotus Challenger» er dekadanse og uskyld i samme øyeblikk. Vokalist Thomas Bratlie er høyt og lavt og binder Rumble in Rhodos sitt rikholdige stemningsregister sammen på forbilledlig vis.

Ufokusert avslutning

«Own Me Like the City» er for det meste ytterst briljant, men det avsluttende trekløveret «Pave the Way», «Speed of Dreams» og «Art of Failure» har problemer å nå samme nivå som de innledende låtene. Sangene mangler den samme autoritet og treffsikkerhet som materialet vi finner på første halvdel. Det blir mer å strekke hals og skynde seg til målstreken, koste hva det koste vil. Litt effen på tampen, med andre ord. Men hei, dette er jo bare begynnelsen.