Grasrotrap

På «Be» hyller Common tilværelsens uutholdelige letthet og stripper lydbildet inn til beinet.

Les alle musikkanmeldelsene

CD: Snakk om helomvending. På Chicago-rapperen Commons forrige album «Electric Sircus» (2002), tok han steget opp i den hiphopsurrealistiske astralsfæren. Med gjesteartister som Prince, Stereolab, Cee-Lo og Mary J. Blige blusset albumet av sjangeroverskudd og crossovervilje. Men selv om albumet var en musikkreativ tour de force, ble det ingen stor salgssuksess.

Back-to-basics

Når Common nå gir ut sitt sjette album er han trygt tilbake i grasrotrappen. Med sine reinskårne rim og back-to-basics-produksjon er «Be» «Electric Sircus,» rake motsetning, selv om Common på ingen måte har mistet gløden.

Albumet er elegant, minimalistisk og strålende. Med sine 11 spor har skiva mindre overflødig fett enn Grete Waitz, og en usedvanlig lite flashy Kanye West stripper lydbildet helt inn til den nakne huden. Som Nas på fjorårets «Street\'s Disciple» benytter Common seg av musikkhistorien for alt den er verdt. Samtidig bruker han sine lyriske evner til å utforske den afroamerikanske tilværelsens små og store problemer. Hvem trenger gettodrama når man har hverdagslivsproblemer?

Varmer i sjela

På bluespulserende «The Corner» diskuterer Common gatehjørnenes kulturhistoriske betydning med spoken word-legendene The Last Poets. Han mimrer rundt eksen på bittersøte «Go» og hyller hjembyen Chicago på «Chi-city». Gamlekompisen Jay Dee trekker også fram sine lune produksjonstriks på en laidback «Love is». Hele «Be» gløder av en retrovarm og raus framtidsoptimisme.

Slikt varmer i sjela og Common har nok en gang gitt ut et av årets beste hiphopalbum.

SJETTE ALBUM: Når Common nå gir ut sitt sjette album er han trygt tilbake i grasrotrappen. Albumet er elegant, minimalistisk og strålende.