Gråt da hun fylte 30

- Jeg begynte å grine da jeg våknet om morgenen. Men da jeg skulle på Polet for å kjøpe champagne til festen, måtte jeg vise legitimasjon. Så da var det ikke så ille!

Janne Rønningen, garvet NRK-medarbeider etter nærkontakt med programmer som «Transit», «XL» og dens visuelle partner «XLTV», har det ikke alltid like godt med seg og selvbildet sitt. Men det begynner å komme seg.

- Når du er ung, er du bare opptatt av to ting _ utseende og kjærlighet. Og kanskje musikk. Jeg er ikke så hysterisk lenger, jeg vurderer ikke å være hjemme fra jobben selv om jeg har fått en kvise. Og jeg er blitt dumpet så mange ganger, at jeg vet at kjærlighetssorg går over. Når du er blitt 30, har du rukket å bli dumpet noen ganger, sier Janne tørt.

MEN DENNE FORSTÅELSEN

av hva som virkelig betyr noe for svært unge mennesker, har gjort at hun som voksen fortsatt passer til å lede programmer som «Smørøyet». Hun er på bølgelengde med sitt publikum.

Alle som kjenner Janne, sier hun er det morsomste mennesket de vet om. Hun og humoren hennes er ikke så kjent som Harald Eias eller Synnøve Svabøs eller Espen Thoresens, men hun hører på en måte til i samme skole.

- Jeg har en lang liste med ting som er for alvorlige til å bli spøkt med. Det er ikke sånn at jeg fniser og ler hele dagen. Men jeg liker å tulle med litt lange eller rare ord, sånn som simultanoversetter og figurteater. Da får jeg helt vanvittige assosiasjoner med én gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det sies at du liker å prate?

- Jeg fant ut - i dag, faktisk - at jeg ikke tror jeg tenker en tanke mens jeg er stille. Sagt på en annen måte: Alt jeg tenker blir til mens jeg snakker. Jo forresten, det hender jo jeg tenker på en ting.

- Var det pratetrangen som førte deg til radiojobbing?

- Litt det, men jeg hadde lyst til å jobbe i RadiOrakel, fordi jeg syntes de som jobba der så utrolig kule ut! De gikk i miniskjørt samtidig som de var tøffe og hadde bein i nesa. Så jeg ble reporter der. Det første innslaget mitt var på åtte minutter, og handlet om et modellbyrå som skulle ha vanlige mennesker. Utrolig kjedeligø... men det jeg virkelig husker, er kicket jeg fikk da de utannonserte «i denne sendingen har vi hørt Janne Rønningen».

SIDEN BAR DET OVER I NRK.

Radioterroristen Espen Thoresen, også han utklekket i RadiOrakel, hadde skjønt at det var noe med Janne Rønningen. Han fikk henne til Marienlyst og Petre.

- Første gang jeg skulle lage direktesendt innslag for «Transit», var det om skiskyting fra Holmenkollen. Jeg måtte ta taxi, og hele veien oppover satt jeg og grudde meg. Jeg innså plutselig mine begrensinger, og tenkte det hadde vært moro så lenge det varte. Da jeg kom ned igjen, tenkte jeg at jeg skulle levere fra meg sendeutstyr og adgangskort, og gi meg. Men så var det kjempegøy _ jeg bare sto der oppe og pratet om at jeg frøs på beina og at det var så mye snø. Jeg fikk ikke med meg noe av det som foregikk.

Vi kan med andre ord være glad for at Janne Rønningen ikke havnet i Dagsnytt eller et aktualitetsmagasin med hvor fakta og nyhetstrøkk er alfa og omega.

Var det en stor overgang å komme på tv?

- Jeg vet ikke. Det var gøy med «XLTV», men alle utfordringer er jo morsomme. Men jeg vet ikke om det var samme kicket som da de sa navnet mitt på RadiOrakel. I «XLTV» forholdt vi oss ikke til kamera, det var det viktigste. «Ikke se i kamera! Lat som det ikke er der!»

JANNE RØNNINGEN KOMMER

fra en militær familie, og det førte til den omflakkende oppveksten som bare barn av leger, prester eller offiserer kan vise til. Jannes far er major, og selv om hun sier at hun kommer fra idylliske Stavern i Vestfold, har hun også barndomsminner fra en av Norges mest forblåste plasser, Andenes _ helt ytterst på Andøya i Nordland. Der bodde Janne fra hun var seks til hun var ni.

- Det var utrolig trist. Ingen likte meg. Allerede første skoledag skjønte jeg at skole ikke var min greie. Det passet ikke for meg i det hele tatt. Å sitte stille og ikke prateø... det var en prøvelse.

Men hun måtte gjennom det, hun som alle andre. Og ungdomsskolen ble fullført i Stavern.

Var det der du ble morsom?

- Jeg tror det var sånn at jeg kanskje var litt morsom i klassen, men mest syntes de at jeg bare var teit. Det har i hvert fall vært min oppfatning inntil helt nylig. Jeg skulle gitt mye for ikke å ha vært så fullstendig paranoid som jeg var på den tida. Når jeg har møtt noen av de andre i klassen igjen, har jeg oppdaget at alle var utrolig usikre _ ikke bare meg. Jeg lå hjemme og trodde at de brukte fritida til å baksnakke meg, mens de egentlig var på håndballtrening og sånt.

JANNES KANSKJE FØRSTE

opplevelse av å ha vært en ekte humorist, var da hennes offiserfar skulle vekke henne en morgen.

- Han skiftet personlighet da han tok på seg uniformen hver morgen. Da trampet han rundt i huset og vekket meg på en autoritær måte. «Er du våken?» spurte han. «Jeg jobber med saken,» svarte jeg. Det syntes han var så morsomt at han lo i et halvt år. Fra da av vekket han meg hver eneste morgen og håpet at jeg skulle si det samme en gang til. Moren min er snill, bollebakende hjemmeværende mor. Jeg var veldig heldig sånn sett. Jeg skulle gjerne gjort det selv. Det har jeg bestemt meg for _ hvis jeg får et barn til, så har jeg lyst til å være mye hjemme.

Janne Rønningen er selvsagt ikke fast ansatt i NRK. Hun er en såkalt fastlanser, men trives hun med det?

- Jeg avskyr det. Men jeg håper at jeg får såpass mye selvtillit at jeg ikke trenger være redd for at jeg ikke får noe å gjøre når kontrakten går ut. I mange år gikk jeg rundt og tenkte, «Nå blir jeg avslørt, nå finner de ut at jeg ikke kan noe.»

Hva tror du om framtida? Blir det eget tv-program på NRK?

- Jeg har kjempelyst på et eget program, klart det. Det skal handle om kjærlighet og utseende og sånn _ for voksne.

VETERAN: Janne Rønningen er en garvet NRK-medarbeider. Du ser henne hver lørdag i 'Midt i smørøyet'.