FLU HARTBERG
FLU HARTBERGVis mer

HELGEKOMMENTAREN FRA KNUT NÆRUM:

Gratulasjonsbrev til Erna Solberg fra De rike

(Med enkelte formaninger)

Meninger

Gratulerer med valgseieren! Mange av oss stemte på Venstre for å sikre det borgerlig flertallet. Uansett var det heldigvis verdt det, litt som den filmen hvor Aksel Hennie dukker helt ned i en utedo for ikke å bli drept av han fra Game of Thrones.

Sosialistene fikk ikke velgerne, i hvert fall ikke nok av dem til at det utgjør et parlamentarisk flertall, med seg på forestillingen om at din regjering har skapt et kaldere samfunn. Som vi ikke pleier å si, men godt kunne ha sagt: Samfunnet er ikke kaldere enn man føler seg. Og dessuten vil de fleste av velgerne ha seg frabedt å høre om Forskjells-Norge av en mann som de vet kan snakke flytende fransk.

Med et SV og et Rødt som gjorde kampen mot såkalt velferdsprofitt til hovedsak i valget og deretter landet på henholdsvis 6 og 2,4 prosent av stemmene, ser vi at 91,6 prosent av velgerne har stemt for profitt. De er åpenbart tilhengere av at velferden skal gå med overskudd og at dette overskuddet tilfaller de som er flinkest til å produsere velferd, altså mest velferd per krone. Langt inn på venstresiden finner man mennesker som er interessert i idrett og godtar at den som løper fortest og kaster lengst er den som bør motta gullmedaljen. Det har forundret oss at ingen har gjort bruk av dette i debatter, at den som er for idrett og mot velferdsprofitørene er en hykler. Et lite tips til neste valgkamp der: «Dere liker vel sport?»

Med en fortsatt borgerlig regjering slipper vi å se profittvinduet lukkes. Fellesskapets midler vil fortsatt bli brukt som incentiv for gründere som vil gi noe tilbake, de som vil gi både til seg selv og til samfunnet. Som det kanskje ikke står i Bibelen, men godt kunne ha stått: Den som intet har, kan heller intet gi.

Etter valget ser vi at man på venstresiden har gått fra å kritisere måten Sylvi Listhaug ordlegger seg på om innvandring, til å diskutere hvordan venstresiden bør kritisere måten Sylvi Listhaug ordlegger seg på om innvandring. Dette er en debatt som vi håper varer lengst mulig. Norge er heldigvis et land hvor venstresiden er mer opptatt av språkbruk enn av virkelighet. Dette er et utslag av at det nå bare er lærere som er medlem av de sosialistiske partiene, og nok en god grunn til å styrke lærerutdanningen. Kunnskap, yay!

Vi er vel ikke aldeles overbeviste om at det var Sylvi Listhaugs innsats alene – og ikke flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia – som fikk flyktningstrømmen til Norge til å stanse opp i 2016, men om du vil la henne ta æren, så vel bekomme. Samtidig minner vi deg, Erna, om at ingen av oss rike har bedt om at grensene stenges helt. Et visst tilsig av utenlandsk arbeidskraft er nødvendig for et dynamisk arbeidsliv der medarbeiderne kan kaste seg rundt på kort varsel og ikke er redd for – eller forhindret via avtaler – å ta i en ekstra tørn når det trengs. Når Justisdepartementet bruker penger på tegneserier for somaliere, for at de skal skjønne at Norge er et kaldt og rasistisk land hvor de må sove på benker inntil de blir kastet ut igjen, er nå det så sin sak. Enkelte av oss har riktignok investert, til dels tungt, i nedlagte folkehøyskoler og høyfjellshotell for å huse asylsøkere, og gikk på en liten smell da klientellet ble stanset i Tyrkia. Vær så snill og husk at asylbaroner også trenger hjelp der de er. Hvis dere trenger noe å gi KrF i forhandlinger om en ny samarbeidsavtale, de som fortsatt mener at det er bedre å hjelpe 10 flyktninger i Norge enn 100 i Libanon, så kan det ligge noe her. Ikke oss imot. Det, og det med K-en i KRLE, hvor det må medgis at vi gir grundig beng.

Samtidig er det på sin plass å vurdere om Justisdepartementets tegneseriebudsjett også bør gi plass til utgivelser rettet mot mennesker som kan tenke seg å komme til Norge for å jobbe. Det burde finnes tegneserier som forteller nevenyttige polakker og litauere at her fins muligheter for den som vil yte før han kan nyte, den som ikke er redd for å stå tidlig opp om «morran», bli skitten på fingrene og dele en madrass med andre. Når så mange vil til Norge for å jobbe, ville det vært selvgodt, nasjonalistisk og kanskje litt rasistisk av oss å nekte dem det. Valgutfallet så stygt ut en stund, men du dro det i land i siste liten, slik en tryllekunstner trekker en kanin opp av en hatt. Dermed får vi heldigvis det som dine kampanjemedarbeidere på valgnatten så lystig ropende kalte «fire nye år». Hvis man først skal rope ut sin valgseiersglede på den amerikanske måten, altså «four more years», burde det vel strengt tatt hett «fire år til», men vi lar dette ligge. Vi er ikke så opptatt av hvilke ord man bruker om sånt man uansett ikke kan gjøre noe med. Vi er ikke venstresiden heller.

Til slutt vil vi bare si at vi tror på Norge fordi vi tror på deg. Lykke til i de fire «nye» årene! You go, girl!

Mvh

De rike