Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Fløyelsrevolusjonen og LHBTI-personer

Gratulerer Armenia?

Revolusjonen i Armenia er en suksesshistorie – også ett år etter. Men året som fulgte ble også det mest brutale på lenge for Armenias skeive og andre utsatte grupper.

FLØYELSREVOLUSJONEN: Opposisjonskandidaten Nikol Pasjinian seiret i parlamentsvalget i Armenia i 2018 viste at og ble landets nye statsminister.

Betydde dette da en ny tid for alle armenere som feiret i gatene, spør innsenderne. Foto: Hayk Baghdasaryan / Reuters / NTB Scanpix
FLØYELSREVOLUSJONEN: Opposisjonskandidaten Nikol Pasjinian seiret i parlamentsvalget i Armenia i 2018 viste at og ble landets nye statsminister. Betydde dette da en ny tid for alle armenere som feiret i gatene, spør innsenderne. Foto: Hayk Baghdasaryan / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Mina Wikshåland Skouen
Mina Wikshåland Skouen Vis mer

Fem uker med fredelige demonstrasjoner fulgt av et valg som var så regulært at valgobservatører kalte det «kjedelig» gjorde revolusjonen i Armenia på slutten av 2018 til en tilsynelatende suksesshistorie. Men under overflaten bobler det fortsatt i det lille landet med den store historien.

9. desember 2018 forsto man at noe merkverdig hadde skjedd i Sør-Kaukasus. I et område preget av høy korrupsjon, så man klare tegn til endring. For første gang i løpet av de siste tjue åra avholdt Armenia et oppsiktsvekkende fritt og genuint parlamentsvalg.

«Det kjedelige valget» var nemlig alt annet enn kjedelig. Det var banebrytende for det armenske samfunnet, og resultat av en blodløs revolusjon som hadde funnet sted i hovedstaden Jerevan og mange andre armenske byer et halvt år tidligere, i april 2018. Det lille landet viste verden at ekte demokrati ligger i hendene på folket.

Den ikkevoldelige revolusjonen som fikk navnet Fløyelsrevolusjonen, utviklet seg til en felles plattform for å forene armenerne som kjempet for forandring i landet sitt. Det nye kapittelet i Armenias historie ble utløst av at president Serzh Sargsyan ønsket å klamre seg til makten, etter å ha sittet hele maksimumstida på 10 år. For å sitte videre foreslo han at han skulle bli statsminister i et nytt parlamentarisk system, men parlamentsvalget viste at opposisjonskandidaten Nikol Pasjinian kom seirende ut og dermed ble Armenias nye statsminister.

Betydde dette da en ny tid for alle armenere? Mye tyder på at det ikke skjedde. Håpet som mange fikk etter at det kvasi-autoritære Armenia ble forvandlet til et demokratisk styre, var sterkt. Ja, mye er bedre, men mye er også enten det samme som før eller verre. Utfordringene står i kø.

Historiene våre partnere forteller, er dystre. «Året 2018 var karakterisert av flerfoldige angrep på LHBTI-personer og kvinnerettighetsaktivister», sier de.

Revolusjonen som var kjennetegnet av kjærlighet og solidaritet har ikke vist seg å bli den store endringen for visse grupper i det armenske samfunnet. Etter revolusjonen har Armenia demonstrert liten vilje til å takle utfordringene knyttet til kvinners rettigheter, LHBTI-personers rettigheter eller situasjonen for andre sårbare grupper – uansett hvor viktig rolle disse spilte under selve revolusjonen.

Det sies at revolusjoner spiser sine barn. Det er i alle fall sikkert at menneskerettighetssituasjonen for mange sårbare grupper i Armenia, fortsetter å være alarmerende og den risikerer å sette på spill hele byggingen av nye demokratiske institusjoner. Aktivister som kjemper for like rettigheter for absolutt alle, inkludert kvinner og LHBTI-personer, opplever fortsatt trusler og vold fra ulike hatgrupper.

Ifølge ILGA-Europe sin regnbueindeks er Armenia det europeiske landet som er verst for LHBTI-personer å oppholde seg i, utenom nabolandet Aserbajdsjan. Det er en plassering ingen land bør hige etter, men som definitivt gjør livet vanskelig for veldig mange armenske borgere.

Bare i 2018 rapporterte vår partnerorganisasjon 25 tilfeller av menneskerettighetsbrudd knyttet til diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Like etter revolusjonen angrep en gruppe på 30 personer ni LHBTI-aktivister i landsbyen Shurnukh i Syunik-provinsen. De 11. internasjonale LHBT Christian Forum-konferansen som skulle avholdes i Jerevan, ble avlyst grunnet bekymring for sikkerhet og trygghet, og en av våre partnerorganisasjoner måtte stenge i flere dager og holde seg i skjul.

Selv om homofobiske og transfobiske holdninger og overgrep ikke er noe nytt i Armenia, så må vi likevel ta det inn over oss at revolusjonen alene ikke har løst dette, men at myndighetene nå må ta grep.

Det er ikke noe nytt at autoritære myndigheter ikke viser velvilje til å etterforske hatkriminalitet mot kvinneaktivister og skeive, men det er ekstra ille når det skjer fra et land der demokratiet tross alt har seiret – i alle fall på overflaten. I Armenia burde det ikke være slik at kvinneaktivister og LHBTI-personer fremdeles opplevde økende undertrykking, svertekampanjer og vold.

2019 har vært et spesielt vanskelig år for representanter for Women’s Resource Center Armenia (WRC), som jobber for å beskytte og støtte kvinner, jenter og overlevende etter kjønnsbasert vold. Med mål om å støtte kvinnelige menneskerettighetsaktivisters arbeid, lanserte derfor Den norske Helsingforskomité kampanjen #12kvinnerpåbarrikadene, for å vise at vi står på barrikadene sammen med dem som kjemper for en bedre framtid i Armenia.

De modige heltene som jobber i WRC har gjentatte ganger blitt angrepet av hatgrupper i Armenia, og de representerer noen av de 12 modige aktivistene vi fokuserer på i vår kampanje. De fokuserer på de største menneskerettighetsutfordringene i dagens Europa.

Men kampanjer er ikke nok for å gjøre livet bedre for kvinner og LHBTI-personer i Armenia. Åpenbart er det heller ikke nok med demokratiske revolusjoner. For å skape endring kreves det politisk vilje fra dem som sitter på toppen.

Det armenske lederskapet har et ansvar for å sikre at menneskerettighetene respekteres for alle grupper i det armenske samfunnet, inkludert kvinner og LHBTI-personer. De bør legge spesielt stor vekt på å sikre at de mest sårbare gruppene i landet beskyttes av helt grunnleggende menneskerettigheter og internasjonale forpliktelser Armenia har undertegnet.

Uten en slik endring, frykter vi at revolusjonen i Armenia ikke vil være bærekraftig. Rettigheter kan ikke deles ut til enkeltgrupper, men alle.