DET ER ÅPENBART  at årsakene til flukt fra Eritrea er komplekse, skriver kronikkforfatteren. Dersom du har flyktet fra landet i tjenestepliktig alder, så var det ulovlig og du kan forvente represalier om du kommer tilbake. Forfølgelse, vold, fengsel, tvangsarbeid. Bildet viser noen av flyktningene fra båtkatastrofen i middelhavet, flere av dem kom fra Eritrea. Foto: NTB Scanpix
DET ER ÅPENBART at årsakene til flukt fra Eritrea er komplekse, skriver kronikkforfatteren. Dersom du har flyktet fra landet i tjenestepliktig alder, så var det ulovlig og du kan forvente represalier om du kommer tilbake. Forfølgelse, vold, fengsel, tvangsarbeid. Bildet viser noen av flyktningene fra båtkatastrofen i middelhavet, flere av dem kom fra Eritrea. Foto: NTB ScanpixVis mer

Gratulerer, du har fått asyl! Kanskje...

Om Justisdepartementet får gjennom en returavtale med Eritrea, vil den drastisk forandre trygghetsfølelsen og muligens livene, til mennesker som allerede har fått opphold og beskyttelse i Norge.

Meninger

Kjære statsråd Anundsen.

Sist uke ymtet din statssekretær om at en returavtale med Eritrea er i emning. Dersom Eritrea holder sitt løfte om å korte ned nasjonaltjenesten til 18 måneder, ble det sagt at oppholdsgrunnlaget til svært mange Eritreere i Norge kan falle bort. En returavtale vil da åpne for tvangsretur av Eritreere både uten og med asyl i Norge. Dette synes jeg er urovekkende på flere måter.

Men først, la oss ha det klart: Et rettferdig og fungerende asylsystem er viktig. Det er dermed også viktig å arbeide for et ordnet system der de som har rett på beskyttelse får det. Avtaler som åpner opp for at mennesker som har fått avslag på søknadene sine blir deportert eller får assistanse til sin retur er derfor nødvendig.

Likevel, en returavtale forbedrer nødvendigvis ikke systemet dersom den 1) ikke virker, eller 2) muliggjør et system for å returnere de facto flyktninger hvis liv blir satt på spill ved retur. En tredje pekepinn på at en returavtale ikke er utelukkende positivt er om den rokker ved grunnpilarene i det internasjonale systemet for asyl og beskyttelse. Alle disse tre punktene vil gjøre seg gjeldende dersom Norge inngår en returavtale med Eritrea. La meg forklare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For tre år siden gjorde regjeringen en braksuksess og signerte en avtale om retur med Etiopia. Eller vent litt. Avtalen ble signert, ja, men ble den implementert? Nei. Etiopia, som Eritrea, er et land med et autoritært regime der stat og politikk funger på en annen måte enn slik vi kjenner det i Norge. En signatur på et papir har ikke nødvendigvis mye å si, særlig ikke dersom styresmaktene finner det unødvendig å følge opp det de har forpliktet seg til.

Det at returavtalen kom, men ikke ble implementert, førte mye negativt med seg. Dette er mitt første punkt på hvorfor en returavtale med Eritrea nødvendigvis ikke vil bidra til å styrke asylsystemet. Ser man bort ifra det faktum at det er dårlig butikk å gjøre byttehandler med autoritære regimer generelt, så har det også konsekvenser for mennesker dersom byttehandelen ikke skjer. Litt sånn: «Beklager, dere må deporteres til Etiopia. Si farvel til venner og familie og deres trygge liv her. Nei, vent litt! Vi bare tulla, vi fikk det ikke til. Men bare vent, vi skal nok få det til, en gang, så for all del ikke slapp av og ta livet fatt her i Norge.»

Den andre måten en returavtale kan være upassende på, er når den åpner for retur til et utrygt land, et lukket land med lite respekt for menneskerettigheter. Det er snakk om at de fleste eritreerne som har fått asyl i Norge har fått det fordi de har flyktet fra en inhuman og lengeværende nasjonaltjeneste. Nå som Norge er i forhandlinger med Eritrea, kommer det fram at tjenesten etter sigende skal forkortes ned til kun 18 måneder. Voilá, det var løsningen på problemet til de 37 000 menneskene som flyktet fra Eritrea til Europa i fjor, eller de tusentalls som flyktet før det. Eller ikke? Det er åpenbart at årsakene til flukt fra Eritrea er komplekse. Dersom du har flyktet fra landet i tjenestepliktig alder, så var det ulovlig og du kan forvente represalier om du kommer tilbake. Forfølgelse, vold, fengsel, tvangsarbeid. Det er også andre grunner til å flykte fra Eritrea, det være seg politiske meninger eller religiøs tilhørighet. Det er derfor mange gode grunner til å stille spørsmål om hvorvidt det er hjemmel for å tvinge noen til å reise tilbake til Eritrea slik samfunnet fungerer nå - det handler med andre ord ikke utelukkende om nasjonaltjenesten.

Et tredje aspekt ved en mulig avtale gjelder spørsmålet om hvordan returavtaler fungerer som en del av asylsystemet. Den forrige returavtalen med Etiopia gjaldt kun asylsøkere som hadde fått avslag. Det som gjør at en returavtale med Eritrea vil rokke med det grunnleggende i systemet, er at det gjelder mennesker som allerede har fått opphold på grunn av et reelt behov for beskyttelse. Dersom vi tørker støv av gamle lover og åpner opp for retur av flyktninger med midlertidig oppholdstillatelse - etter så lenge som fem år i Norge - er det da snakk om reel beskyttelse? Dette bringer både opp spørsmål om hvordan man skal definere at en situasjon er trygg nok i opprinnelseslandet, samt at det vil være forringende for arbeidet for god integrering i Norge. Menneskene det vil gjelde har fullført introduksjonsprogrammet, kanskje fått seg en jobb, fått seg venner i Norge og startet sitt liv på nytt. Så blir de kasteball i systemet og må returnere til et land de ikke lenger kaller hjem, med den usikkerheten og redselen som følger.

Om den politiske ledelsen i Justisdepartementet får det som de ønsker, vil en slik returavtale drastisk forandre trygghetsfølelsen og muligens livene til mennesker som allerede har fått opphold og beskyttelse i Norge. Selv om retur og -asylpolitikk er viktige spillebrikker i politikken, bør man ikke delta når spillet handler om menneskers skjebner. Særlig ikke når det gjelder de med en svak posisjon i samfunnet, med lite mulighet til å kjempe tilbake. Det har vært sagt før, men det må sies igjen: Returavtaler gir stor politisk gevinst, slike avtaler er demonstrasjon av makt på innvandringsfeltet, og vi som velgere lar oss lure. Men vær på vakt, det er faktisk ikke greit å utnytte mennesker som har fått beskyttelse. Så la oss ha det klart for oss: Returavtaler er viktig for et ordnet asylsystem, men ikke til enhver pris.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook