Da helse- og omsorgsminister Bent Høie i 2015 varslet at det skulle innføres såkalte «plain pack» på snus og røyk fremfor produsentenes eget design var det flere som satte kaffen i halsen. Meg selv inkludert, ettersom jeg hadde vanskeligheter for å tro at det var vår regjering som skulle innføre et merkevareforbud.
For meg, som for øvrig ikke bruker tobakk, er det uforståelig at en regjering bestående av et konservativt og et liberalistisk parti var de som skulle innføre «plain pack» på helt lovlige, men farlige, varer i Norge. Jeg tror det er flere som rynket på nesen av det, men «plain pack» ble innført, og resultatene lar vente på seg. For å si det sånn.
Nå viser det seg at hva som skulle være verdens styggeste farge, i grunn er ganske kul. Det som skulle bli et kjedelig design viste seg å bli stilrent. Som Rachel K.B. Troye ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo så treffende sa det: «Jeg diskuterte dette nettopp med kolleger og noen masterstudenter i 20-årene. De ville heller foretrukket disse nye boksene å legge på restaurantbordet. Boksene er stilige og raffinerte, med en farge som er populær i motebildet».
Snakk om skivebom fra helsemyndighetene.
Alle er enige om at det å snuse og røyke ikke er bra for kroppen, selv om snus er betraktelig bedre enn røyk. Det at helsemyndighetene utgir folkeopplysning om hvilke helseskader bruk av tobakk gir er lite problematisk. Men det at myndighetene aktivt styrer etiketter og design på helt lovlige produkter er etisk svært problematisk.
Målet helliger ikke alltid middelet, særlig ikke når middelet er så til de grader dårlig.
For reguleringskåte politikere er neste steg å smaksregulere snus. Det håper jeg regjeringen holder seg langt unna. Også i tobakkspolitikken må vi få større tiltro til enkeltmennesket i samfunnet, og litt mindre tro på at staten skal fikse alt.
«Plain pack»-fadesen er bare nok et eksempel på at myndighetene ikke fikser alt. La det være en lærepenge.
