Gratulerer med arbeidsledigheten!

Olav Thon har delvis rett. Hva skal man med utdannelse i Norge? Jeg har doktorgrad, men ingen har bruk for meg.

HAR ET POENG: I diskusjonen om hvorvidt det lønner seg å ta høyere utdannelse har Olav Thon (bildet) et poeng når han spør hva man skal med utdannelse i Norge, skriver kronikkforfatteren. Arkivfoto: Nina Hansen
HAR ET POENG: I diskusjonen om hvorvidt det lønner seg å ta høyere utdannelse har Olav Thon (bildet) et poeng når han spør hva man skal med utdannelse i Norge, skriver kronikkforfatteren. Arkivfoto: Nina HansenVis mer
Meninger

Med nisselua på snei, Olav Thon har til dels rett. Hva skal man med utdannelse i Norge? Jeg har selv fullført en doktorgrad hvor jeg forsket på hjernehinnebetennelse. Nå har ingen bruk for meg. Til tross for at jeg har studert i ni år, har toppkarakterer og kan vifte med fjonge papirer fra både UiO og Oxford.

«Gratulerer! Du har nå fullført den høyeste utdannelsen som tilbys i Norge. Universitet har stor bruk for sånne som deg, døra vår står alltid åpen for deg». Slik avsluttet dekanen min doktorgradsfeiring ved Universitetet i Oslo i fjor høst. Døra kan vel best sies å stå på gløtt.I 2009 begynte jeg på min doktorgrad i medisinsk forskning ved Rikshospitalet i Oslo. For å starte på en doktorgrad må man ha gode karakterer fra en mastergrad (fem års utdannelse på universitet). Som stipendiat får man lønn på nivå med en butikkmedarbeider på Rimi. Fra SSB vet vi at snittlønnen for heltidsansatte i varehandel er 37 400 kroner i måneden. For en påbegynt doktorgrad er den tilsvarende lønnen 33 600 kroner, skriver Tekna. Til tross for lav lønn og dårlige arbeidsutsikter er det noen som velger å studere videre. Mange vil oppleve disse åra som den mest stabile arbeidsperioden på lang tid. For i det akademiske miljøet er stabile arbeidsforhold regnet som en luksus.

Midlertidige ansettelser er svært utbredt i akademia. I 2012 var 22,4 prosent av alle ansatte ved universitetene midlertidig ansatt, ifølge NSD. Det er ikke uvanlig med tre måneders (og kortere) kontrakter, i tillegg til pro forma endringer fra arbeidsgiver sin side for å unngå faste ansettelser. Mye av finansieringen av forskningsprosjekter blir gjort med statlige midler, fra f.eks. Forskningsrådet, flere med midlertidig varighet. Da kan en kanskje ikke klandre universitetene for høy grad av midlertidig ansettelse? Kanskje tar noen den tre til fire år lang doktorgraden for å få et «lite pusterom» i en usikker forskertilværelse, men de fleste gjør det fordi de faktisk er interesserte i å forske. De ønsker å finne ut av ting. De ønsker å drive verden framover. De vil lukke gamle dører og åpne nye.

Dårlige arbeidsutsikter og lav lønn er nok ikke de rette forutsetningene for å få de beste kandidatene til å velge å ta en doktorgrad. Min doktorgradsperiode har gitt meg utrolig mye, og jeg ville ikke vært den foruten. Men når venner og bekjente spør om jeg vil anbefale dem å ta en doktorgrad, er jeg jammen ikke sikker på hva jeg skal si. Antall stillinger som krever doktorgrad, som forsker og post doktor, er noe økende ved universitetene. Samtidig tar flere og flere doktorgrad. Siden 2008 har antall avlagte doktorgrader økt med 17 prosent (NSD). Vi konkurrer også med gode internasjonale kandidater: Kjempeflinke folk fra et kriserammet Europa, fra USA og Asia. Dette er forskere som mer enn villig flytter på seg, og er fornøyd med norske lønnssatser. Med norsk studielån og et ønske om å komme inn på det norske boligmarkedet er det ikke like aktuelt for alle norske studenter å være så fleksible.I føljetongen om hvorvidt det lønner seg å ta høyere utdannelse kan det virke som om Olav Thon og Øystein Stray Spetalen har noen poeng. Den generelle arbeidsledigheten i Norge ligger på rundt 3,5 prosent (SSB), mens blant nyutdannede med mastergrad er 4,4 prosent uten jobb etter fem måneder (Tekna). Jeg har ikke lykkes i å tallfeste arbeidsledigheten for nyutdannede med doktorgrad.

Siden mars i år har jeg mottatt dagpenger og kontantstøtte. Siden det likevel ikke er full barnehagedekning har jeg vært hjemme med sønnen min. Jeg har søkt på over 40 stillinger. Flere av disse var allerede besatt og utlyst bare fordi arbeidsgiver er pliktet til det. Noen dager møter jeg pliktskyldig opp hos en veileder på NAV. Her gjennomfører jeg jobbsøkerkurs og andre pliktrunder. Da jeg var hos NAV første gang så veilederen min på papirene mine og mumlet: «Hmmm. Du har doktorgrad, du. Vi må nok belage oss på at dette kan ta en stund».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.