Gratulerer med dagen, Dag

I dag fyller Dag Solstad 60 år. Dagbladet har bedt Solstads forfatterkolleger fortelle om deres forhold til mannen som insisterer på at han ikke er verken morsom eller ironisk.

- Følsomhet
BERGLJOT HOBÆK HAFF:

- Jeg har stor respekt for ham som forfatter og synes han gjennomgående skriver gode bøker. Hans enorme fortellerevne og følsomhet setter jeg stor pris på. Bare se på «1987», der han tar opp alle de temaer han seinere utvikler gjennom forfatterskapet. Det er hans suverent beste bok.

- Drivende
ANNE KARIN ELSTAD:

- Det er vanskelig å snakke om noen jeg kjenner så godt, men jeg kan si at jeg liker alle bøkene hans. Språket er veldig spennende. Innholdet er drivende, og derfor er det vanskelig å legge fra seg hans historier. Jeg vil gratulere, og jeg ønsker ham et lang liv med all verdens godt.

Favorittbok: «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store vekkelsen som har hjemsøkt vårt land», 1982

- Betydningsfull brubygger
EINAR ØKLAND

- Solstad er en betydningsfull brubygger mellom noe svært norsk og noe svært europeisk. Folk pleier å være enten det ene eller det andre, men Solstad gjør det mulig for europeere å forstå en norsk situasjon samtidig som de kan forstå seg selv bedre, sier Einar Økland - som har kjent Dag Solstad lenge.

- Vi som har fulgt Solstad og sett at han var en stor forfatter helt fra starten, er i en spesiell situasjon. Det har vært en gave for en kollega å være samtidig med Solstad. Yngre forfattere kan misunne oss det, sier Økland.

Han mener Solstad har ryddet seg et stort rom i norsk litteratur, noe det er vanskelig å gjøre ham etter.

- Å skrive god prosa på bokmål er vanskelig. Det blir fort jabbete, kjedelig og klisjéfylt. Solstad har greid å fornye bruken av dette språket uten å være jålete.

Økland viser til at den mest kjente Solstad-setninger har blitt «Jeg er ikke ironisk».

- Her går han Magrittes «Dette er ikke en pipe» - under bildet av en pipe - en høy gang. Det er sant at Solstad ikke er satirisk. Men samtidig er det en pipe der. Man ser altså satiriske trekk - men det er ikke satire.

Favorittbok: «Svingstol» (prosatekster), 1967

- Best
KJELL ASKILDSEN:

- Kan jeg være kort? spør novellemesteren Kjell Askildsen når Dagbladet ber ham fortelle om sitt forhold til Dag Solstad. Det får han:

- Jeg synes han er et spennende menneske og Norges beste forfatter, sier Askildsen.

Favorittbok: Nesten alltid den siste

- Ikke min litteratur
JAN KJÆRSTAD:

- Dag Solstads bøker har aldri vært min litteratur, men jeg har ingen problemer med å anerkjenne hans originalitet og særegne skriftstemme, sier Jan Kjærstad.

- Jeg forstår godt at han betyr mye for mange lesere, noe som også vises ved at ingen norske forfattere, noen gang, har hatt så mange våpendragere.

Solstads mest interessante roman: «Irr! Grønt!», 1969

- Spiller sitt eget spill
NIKOLAJ FROBENIUS:

- Det er umulig å komme utenom Dag Solstad. Han er som en litterær libero som kan bevege seg fritt i terrenget, sier Nikolaj Frobenius.

- For min generasjon har Solstad vært avgjørende for definisjonen av hva det vil si å være intellektuell i Norge. Alle som forsøker å definere seg som mer eller mindre intellektuell, står i forhold til Solstad på et vis, mener Frobenius.

Han mener Solstad er på sitt beste når han spiller sitt eget spill.

- Det kler ham best når han er litt umoralsk. Minst kledelig blir Solstad når han blir gammelmannsaktig refsende overfor den moderne kulturen.

Frobenius mener det er en styrke ved Solstad at han har kastet seg om og fornyet seg opp gjennom forfatterskapet.

- Jeg forventer også i framtida fornyelse fra Solstads side, sier Frobenius.

Favorittbok: «Ellevte roman, bok atten», 1992

- I toppsjiktet
HANS HERBJØRNSRUD:

- Dag Solstad befinner seg helt i toppsjiktet i norsk litteraturhistorie, mener Hans Herbjørnsrud.

- Solstad har en særlig og intuitiv evne til å skrive seg inn i tida. Men samtidig som han er justert i forhold til sin samtid, dreier det seg om et eksistensielt forfatterskap. Dermed er han både aktuell og gyldig til enhver tid.

Herbjørnsrud har hatt et veldig sterkt forhold til Solstad helt siden han oppdaget ham med «Irr! Grønt!» i 1969. Siden da har Herbjørnsrud lest alt Solstad har skrevet.

Herbjørnsrud roser Solstad for å ha vært den første til å foreta et så brutalt og ærlig oppgjør med AKP-tida.

- Boka om gymnaslærer Pedersen var for sin tid en særdeles opplysende og klargjørende bok - forut for alle andre. Solstads behandling av denne tematikken innebærer diktningens seier over politikken, sier Herbjørnsrud.

- Definisjonen av litteratur
JOHN ERIK RILEY:

- Dag Solstad er nesten definisjonen av hva litteratur skal være i Norge. Mange unge forfattere er nødt til å skrive seg bort fra ham, fordi han er så stor, sier John Erik Riley.

- Solstad er en viktig forfatter, ikke bare for meg, men for svært mange på min alder. Han insisterer hele tida på å ta opp temaer som er betydelige, ikke bare for litteraturen, men også for samfunnet, sier Riley.

Selv om Riley har vært kritisk til en del av essayistikken og noen av de seinere bøkene til Solstad, mener han like fullt at Solstad har skrevet ting som vil bli stående.

Riley synes perioden midt på 80-tallet er den mest interessante i Solstads forfatterskap, en periode der melankolien over et tapt politisk prosjekt kommer tydelig fram.

Favorittbok: «Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige», 1984

- Det eksistensielle viktigst
KARSTEN ALNÆS:

- Det er det eksistensielle ved Solstads bøker som har vært viktigst for meg. Derfor er jeg mest begeistret for «Arild Asnes» og «Genanse og verdighet», som begge har dette eksistensielle preget. Som forfatter har jeg aldri vært inspirert av Solstad, men han har vært viktig som en av våre mest tematisk interessante de siste 30 åra. Solstad har gjennom alle disse åra alltid hatt noe intimt allmennmenneskelig på hjertet. Formelt sett har han vært dristig i sin bruk av et kunstspråk som har mottatt impulser fra byråkrat-språket.

- Stort og herlig
KJARTAN FLØGSTAD:

- Dag Solstads forfatterskap er stort og herlig. Det er en fryd å være samtidig med ham. Jeg kan gjerne gjenta det sju ganger, foreslår Kjartan Fløgstad når vi ber ham si noe om Solstad.

- Vi har vært uenige om det meste opp gjennom årene - politisk, litterært og litteraturpolitisk. Solstad har inntatt posisjoner som både har vært diskutable og diskutert. Men det forkludrer ikke hovedpoenget, nemlig at vi snakker om et enestående forfatterskap.

Fløgstad mener Solstad har hatt stor betydning for norsk litteratur og at skrivemåten hans har inspirert mange yngre forfattere - på godt og vondt.

Favorittbok: «25. september-plassen», 1974

- Ekte
GRO DAHLE:

- Det er få jeg setter så stor pris på som Dag Solstad. Ikke minst inspirerer han meg som personlighet, ved at han ikke jåler seg til, men formidler sin egenart på en sjarmerende måte. Han er selvstendig og spesiell, og framstår som usedvanlig ekte. Bøkene hans berører meg dypt. Han har vist meg at det går an å stole på sitt eget språk og kjøre det særegne helt ut. Hele forfatterskapet er storslått og sammenhengende, det er vanskelig å trekke ut én favorittbok.

- Original og sær
BJØRG VIK:

- Vi debuterte nesten samtidig, og etter hvert tror jeg vi har fått et ganske godt forhold til hverandre, selv om vi har ganske forskjellige ståsteder. Jeg har veldig sans for den første og siste delen av forfatterskapet hans, men falt av på trilogien han ga ut på 70-tallet, som handlet om krig og streik. Det beste er at han er original og sær. Og enten han liker å høre det eller ikke, så er han morsom. Han viser ofte utsøkt ironi.

Favorittbok: Vi driver alle og skriver den samme boka om igjen på nye måter. Jeg vil ikke peke ut en spesiell.

IKKE MORSOM, MEN: Gode forfatterkolleger gratulerer mannen som hevder han slett ikke er verken morsom, eller ironisk - og håper han tross alt får en god dag.Foto: SCANPIX