GRATULERER MENNENE: - I visse deler av likestillingsordskiftet råder det en tanke om at mannskampen er sekundær på vegen mot likeverd mellom kjønnene. Noen hevder til og med at å fokusere på menns utfordringer i samfunnet vil være å nedprioritere eller motarbeide kvinnekamp. Å ta monopol på likestillingsdebatten på den måten mener jeg setter kjepper i hjulene for oppnåelsen av reell likestilling, skriver Emilie Brandshaug Åmlid (bildet).
GRATULERER MENNENE: - I visse deler av likestillingsordskiftet råder det en tanke om at mannskampen er sekundær på vegen mot likeverd mellom kjønnene. Noen hevder til og med at å fokusere på menns utfordringer i samfunnet vil være å nedprioritere eller motarbeide kvinnekamp. Å ta monopol på likestillingsdebatten på den måten mener jeg setter kjepper i hjulene for oppnåelsen av reell likestilling, skriver Emilie Brandshaug Åmlid (bildet).Vis mer

Gratulerer med mannsdagen!

Vi gir ikke menn motivasjon til å engasjere seg i likestillingssaker om vi behandler deres problemer som ubetydelige.

Meninger

I dag blir den internasjonale mannsdagen markert i mange land verden over.

Stadig flere ser behovet for å sette fokus på utfordringer gutter og menn møter i dagens samfunn. Jeg ønsker å benytte anledningen til å gratulere alle menn med dagen og belyse hvorfor mannssaken er en viktig del av arbeidet for likestilling.

Hvilke utfordringer står vi ovenfor?

Noen av de største sakene som blir tatt opp i vestlig sammenheng er:

1. Fedresaken.

Arbeidet for barns rett til to likeverdige foreldre også etter samlivsbrudd.

Morspresumpsjonen ble tatt ut av barneloven i 1981, men mye tyder på at antagelsen om at mor er den beste omsorgsperson henger igjen 35 år senere.

2. Gutters frafall i skolen.

Gutter kommer dårligere ut i de fleste skolesammenhenger.

Frafallet fra videregående er høyere, karakterer lavere og høyere utdanning sjeldnere blant gutter og menn enn jenter og kvinner.

Tre av fire ansatte i grunnskolen er kvinner. Gutter mangler mannlige rollemodeller i skolen og mange mangler det også hjemme.

3. Selvmord.

Hver uke tar i snitt to unge menn mellom 15 og 34 år livet sitt i Norge.

Menn dominerer statistikken for gjennomførte og registrerte selvmord med 400 tilfeller i fjor, mot kvinners 150. Vi vet at menn som sliter sjeldnere søker hjelp.

4. Leveralder.

Tyngre og farligere jobber, samt risikosøking og dårligere omsorg for egen helse blir nevnt som medvirkende årsaker til menns lavere levealder.

5. Fengsel.

Vestlige studier viser at menn blir gitt lengre straff enn kvinner for samme forbrytelse og at det blir gitt strengere straff for urett begått mot kvinner enn urett begått mot menn. I saker som omhandler vold og mord kommer dette skillet tydelig frem. Amerikanske studier viser så mye som 10 års høyere gjennomsnittsstraff for menn som dreper sine kvinner, enn motsatt. Noe av årsaken ser ut til å være at kvinner får formildende omstendigheter i retten i større grad enn menn. Dette skrev nylig Aftenposten om i forbindelse med mødre som som mishandler sine barn, her i landet.

Mannssaken, en del av likestillingskampen?

Debatten om mannsrollen er høyaktuell, men har dessverre ikke alltid blitt tatt så godt imot.

I visse deler av likestillingsordskiftet råder det en tanke om at mannskampen er sekundær på vegen mot likeverd mellom kjønnene. Noen hevder til og med at å fokusere på menns utfordringer i samfunnet vil være å nedprioritere eller motarbeide kvinnekamp. Å ta monopol på likestillingsdebatten på den måten mener jeg setter kjepper i hjulene for oppnåelsen av reell likestilling.

For nesten ti år siden ble det satt ned et mannsutvalg på stortinget for å fokusere på utfordingene gutter og menn møter. Året var 2007 og mottakelsen var mildt sagt skeptisk. Sosialistisk Ungdom hevdet at vi var inne på et blindspor i likestillingsdebatten. Det ble skrevet avisinnlegg om sutrete mannfolk og påstått at de egentlige mannsproblemer var uretten menn selv utførte mot kvinner. Likestillingsombudet krevde at mannspanelet måtte legges ned.

Velviljen til å inkludere menn som likeverdige i likestillingskampen har kommet litt lenger siden den gang, men det er fremdeles et stykke å gå.

Delt bosted

I 2015 fremmet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementes forslag til mer likestilt foreldreskap. Nå foreligger lovforslaget og partiene og kommiteene forbereder seg til behandlingen i Stortinget som er planlagt i løpet av vinteren 2017.

Jeg håper det går igjennom.

Et av flere viktige temaer som tas opp der er delt bosted. Statistikken viser at 66% av barn med foreldre som ikke bor sammen, bor fast hos sine mødre og har en redusert kontakt med sine fedre. Bare 25 % har delt bosted.

At delt bosted er mer skadelig og stressende for de minste barna enn å bo med én forelder er en motforestilling som rår. Forskning viser at det ikke lenger finnes tyngde for denne påstanden. Tvert imot viser de nyere studiene på området at barn som lever med delt bosted har lavere nivåer av stress sammenlignet med barn som bor med kun den ene forelderen etter separasjon, også der konfliktnivået mellom foreldre er høyt. Delt-bostedsbarna har blant annet også bedre psykisk helse og skoleprestasjoner.

Det har blitt dokumentert at barn som vokser opp med en fraværende far har større sannsynlighet for å havne på skråplanet. Her nevnes fattigdom, lave skoleprestasjoner, lavere kriminell debuttalder, utførelse av grovere kriminalitet, narkotika og dårlig helse.

Burde vi ikke da legge til rette for god kontakt med begge omsorgspersoner så langt det lar seg gjøre?

Likestillingsloven

Likestillingslovens formålsparagraf § 1, lyder slik:

«Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av kjønn. (...) Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling».

Ordlyden ga kanskje mening da den ble skrevet på 70-tallet, men har etter min mening spilt sin rolle. I 2013 ble loven revidert uten å endre siste del. Dette synes jeg er kritikkverdig.

Skal vi i 2016 leve med en lov som tar særskilt sikte på å bedre det ene kjønns rettigheter, når vi vet at både kvinner og menn har ulike likestillingsutfordringer?

Er det særlig likestillingsorientert?

#stopviolenceagainstwomen

Det prates mye om vold mot kvinner, og det finnes ulike hashtaggs og kampanjer i varianten over.

Det er bra det blir satt fokus på voldsbekjempelse, men det råder kanskje en misoppfatning om at menn er den voldsutdøvende parten og kvinnen den utsatte. Voldsstatistikken viser et mere nyansert bilde. Riktig nok står menn for den groveste volden og flest drap, både generelt og i parforhold, men statistikken viser også at nærmere halvparten av alle menn over 18 år har blitt utsatt for grov vold. Det er dobbelt så mye som kvinner i samme aldersgruppe.

Når det gjelder vold i nære relasjoner er begge kjønn ca like representert i kvantitet. I voldelige forhold er det ofte slik at begge slår. Hvorfor omtaler vi det da som noe som hovedsakelig rammer kvinner? Jeg mener denne kjønningen av vold er kontraproduktiv.

Synergieffekten

Flere mannsaker og kvinnesaker er sammenvevde.

Et konkret eksempel på dette er at gutter og menn som blir utsatt for seksuelle overgrep i ettertid vil ha større risiko for å forgripe seg på kvinner enn gutter og menn som ikke utsettes for seksuelle overgrep. Så hvis vi ikke har et sterkt nok apparat for å fange opp og forebygge overgrep mot gutter og menn så reduserer vi heller ikke overgrep mot kvinner i like stor grad som vi kunne ha gjort.

En mann som blir slått av sin kvinnelige partner kan også komme til å slå hardt tilbake om han ikke føler han har muligheten til å komme seg bort fra volden fordi politiet, venner og familie ikke tror han, eller fordi han ikke kan dra på krisesenter.

Likestillingskampen, en kvinnebevegelse i praksis?

Hvis jeg var mann tror jeg ikke at jeg ville tatt del i en bevegelse som viser seg uinteressert i å kjempe også for mine rettigheter og utfordringer. En bevegelse som snakker mye om menn som ikke bidrar, menn som voldtar og slår, menn som undertrykker og regjerer, menn som begår urett, men lite om menn som opplever urett. Om de som kjemper for barnas rett til å se sine fedre og har farlige jobber som gjør at vi andre skal kunne leve trygge og komfortable liv. At menn i snitt tjener mer enn kvinner eller har flere lederstillinger hjelper ikke de mennene som faller utenfor. Ja, for det stemmer at menn regjerer i samfunnets såkalte toppsjiktet, men hvem regjerer statistikken for de alkoholiserte og de hjemløse? Jo, det er også menn.

Vi gir ikke menn motivasjon til å engasjere seg i likestillingssaker om vi behandler deres problemer som ubetydelige.

Solidaritet

Det vi trenger i kjønnsdebatten er raushet og evnen til å forstå hverandres perspektiver. Vi må anerkjenne de utfordringene alle kjønn står overfor.

Kvinnekamp er mannskamp og mannskamp er kvinnekamp, på samme måte som transkjønnedes rettigheter også angår oss som er cis. For ønsker vi ikke egentlig alle å bli sett for vår person, uavhengig av hvilke gruppe vi tilhører? Ønsker vi ikke alle å kunne utfolde oss som det mennesket vi ønsker å være, på tvers av medfødte og tildelte roller?

Disse kampene bør ikke sees på som konkurrerende motpoler, som higer etter sin egen selvhevdelse på bekostning av hverandre. Vi er helt avhengig av hverandre.

Skal vi gå et mere rettferdig og inkluderende samfunn i møte må vi gå hånd i hånd.

Sammen er vi bedre!

Gratulerer med mannsdagen <3 Jeg er med dere!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook