Jeg valgte henne i april.

Nærmere bestemt april 2001. Verden så annerledes ut den gang. Mark Zuckerberg hadde ikke ennå begynt å tenke på å rive det globale mediebildet i fillebiter gjennom å krasje Facebook tvers gjennom pressens definisjonsmakt. At Osama Bin Laden allerede i et par års tid hadde tenkt på å rive det globale sikkerhetsbildet i fillebiter gjennom å krasje passasjerfly tvers gjennom USAs definisjonsmakt var det fortsatt et halvår til vi skulle ligge inntil hverandre en hel natt og gråte over sammen.

Jeg valgte henne i april. Hun valgte meg først i juni. Selv den dag i dag påstår hun at vi ikke traff hverandre før i mai. Et klart tegn på at hun gjorde større inntrykk på meg enn hva jeg gjorde på henne.

Vi er egentlig ofte uenige om datoer. Hvert år i juli krangler vi om hvilken dag rundt den tyvende som egentlig er vår bryllupsdag. Hvert år må vi hente frem bibelen vi fikk i gave av Sjømannskirken der vi giftet oss i hemmelighet. Hvert år må jeg slukøret konstatere at hun også i år hadde bedre hukommelse enn meg.

Å velge hverandre er ikke alltid lett. I de fleste forhold kommer det tider hvor man holder på å glemme hva man har valgt, eller undres på hvordan livet ville vært om man hadde valgt annerledes. Skal jeg trekke frem to ord mine venner ville brukt for å beskrive min personlighet ville det være «distré» og «undrende». For å parafrasere Sinnead O’ Connor: «I know that living with me baby was sometimes hard.»