MONICA MÆLAND: Nekter å utlevere SMS-meldinger, men grunnlaget for det bestrides av tre professorer i juss.
MONICA MÆLAND: Nekter å utlevere SMS-meldinger, men grunnlaget for det bestrides av tre professorer i juss.Vis mer

Graver seg ned i dumhet

Statsråd Monica Mæland tror hun kan komme unna åpenhet i utnevnelsen av partifelle Thorhild Widwey til styreleder i Statkraft. Det er en dårlig strategi.

Meninger

På noen punkter er politikere av alle avskygninger helt forutsigbare og deprimerende like. De liker ikke å bli sett i kortene når de har tatt kontroversielle avgjørelser. Når kravet om åpenhet og offentlighet kommer, skalker de lukene og sender sine informasjonsfolk og jurister for å bygge skott mot verden rundt seg. Denne gangen gjelder det næringsminister Monica Mælands håndtering av Statkraft-saken. I juni utnevnte hun partifelle, venn og tidligere kulturminister Thorhild Widvey (H) som ny styreleder i selskapet. Det sentrale spørsmålet er om statsråd Mæland var habil eller inhabil da hun foretok utnevnelsen. Så seint som fire uker før Widvey ble gjort til Statkraft-topp, var Mæland gjest under feiringen av Widveys 60-årsdag på baroniet Rosendal.

Nå står striden om flere SMS-meldinger som ble sendt mellom Mæland og Widvey før utnevnelsen. Statsråden nekter å utlevere disse, under henvisning til at de er «intern saksforberedelse» og derfor unntatt offentlig innsyn. Feil, sier de tre professorene i juss Erik Magnus Boe, Jan Fridthjof Bernt og Ørnulf Rasmussen til Dagens Næringsliv. Samtlige mener det ikke finnes noen hjemmel for å hemmeligholde meldingene. De viser til at det ikke dreier seg om intern saksforberedelse, men om ekstern korrespondanse som skal være offentlig tilgjengelig. Etter press har Monica Mæland bedt lovavdelingen i justisdepartementet foreta en vurdering av hennes habilitet.

Det er på ingen måte første gang at spørsmål som gjelder habilitet, vennskap og kommunikasjon kommer opp som betente problemer i norsk politikk. Audun Lysbakken (SV) måtte gå av som statsråd da Dagbladet fikk utlevert, og offentliggjorde, tekstmeldinger som dokumenterte hans rolle i tildelingen av statlige midler til et partiformål. Jonas Gahr Støre (Ap) fikk en flenge i lakken da Dagbladet påviste at han hadde bevilget penger til en stiftelse opprettet av vennen Felix Tschudi. I 2008 måtte den ferske statsråden Manuela Ramin Osmundsen (Ap) be om avskjed etter påstander om inhabilitet og vennskap i forbindelse med ansettelse av nytt barneombud. Også Trond Giske (Ap) har kommet i hardt vær etter utnevnelser av personer i egen omgangskrets.

Historien viser at politikere fra alle partier får problemer når de slurver med reglene for habilitet og åpenhet. Sjansen for å bli oppdaget er betydelig og belastningen etterpå er stor. I Statkraft-saken har vi dessuten bare sett første akt. Det aller viktigste spørsmålet er ubesvart: Er den overraskende utnevnelsen av Thorhild Widvey starten på en privatisering av selskapet?