GÅR I TAKT: Ungarns statsminister Viktor Orban (til venstre) og Polens sterke menn Jaroslaw Kaczynski fra desember 2016. Foto: AP / NTB Scanpix
GÅR I TAKT: Ungarns statsminister Viktor Orban (til venstre) og Polens sterke menn Jaroslaw Kaczynski fra desember 2016. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Øst-Europa

Graver seg ned i krigen mot EU

Ungarns statsminister sier muslimske flyktninger er «muslimske inntrengere».

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): I et intervju med den tyske tabloid-avisa Bild på mandag, graver den ungarske statsministeren Viktor Orban skyttergravene i krigen mot EU dypere, med denne uttalelsen:

- Vi ser ikke på de menneskene som muslimske flyktninger. Vi ser på dem som muslimske inntrengere.

Sammen med Polen nekter Ungarn å ta imot flyktninger, slik fordelingsnøkkelen i EU pålegger landene. Ungarn og Polen tapte i fjor høst saken om dette i EU-domstolen. Likevel vil de ikke etterkomme påleggene fra EU, og Orban forsterker krigen mot det han og Polens egentlige leder, partieier Jaroslaw Kaczynski, oppfatter som EUs krav om multikulturalisme.

- Vi mener at et større antall muslimer uunngåelig fører til parallell-samfunn, fordi kristne og muslimske samfunn aldri vil smelte sammen. Multikulturalisme er bare en illusjon, sa Orban videre til Bild.

Viktor Orban trapper opp sin fremmedfiendtlige retorikk foran valget i april. Han deltok i forrige uke på en partikonferanse i det kristeligdemokratiske søsterpartiet til Angela Merkels CDU i Bayern, CSU. CSU er veldig kritisk til Merkels liberale flyktningpolitikk fra høsten 2015. Orban vil selge sitt budskap også i det gamle «Vest-Europa». Han er tross alt i krig.

Det blåser andre ideologiske vinder i det gamle «Øst-Europa», enn det gjør på resten av kontinentet. Både Orban og Kaczynski blåser liv til verdier som fedrelandskjærlighet, landenes kristne tro og røtter, og verdien av familien. Dette er også symbolsaker som står sterkt i Tsjekkia og i Slovakia. Det er en sterk anti-globalisme og anti-liberalisme vi er vitne til. I Europa er det Russland som dyrker dette ideologiske tankegodset med størst entusiasme. Det er paradoksalt nok mot Russland de ideologiske båndene går, og ikke mot Brussel eller Berlin, slik man skulle tro etter at det gamle «Øst-Europa» kom inn i EU i 2004. Orban snakker med stolthet om hans Ungarn som en «ill-liberal stat».

Så får det heller stå som et av historiens paradokser at det i kommunist-tida nettopp var i Ungarn, Tsjekkoslovakia og Polen motstanden mot den Moskva-påførte kommunismen var sterkest. Ungarn og Tsjekkoslovakia ble invadert av Sovjetunionen etter forsøk på å rive seg løs fra Moskva. Og Polen var landet der den ideologiske konfrontasjonen var sterkest på grunn av den katolske kirkas sterke stilling.

Det var ikke dette de politiske forstå-seg-påerne så for deg, verken da Berlin- muren falt i 1989, og landene i Øst-Europa fikk sin frihet, eller de de ble tatt inn i EU 15 år etter. Landene ble trukket mot vest av drømmer om demokrati og velstand. Og de ble trukket mot vest på grunn av frykten for Moskva, også etter kommunismens fall. Sånn sett var NATO-medlemskapet i 1999 nesten like viktig som EU-medlemskapet.

Men dragningen mot vest har tapt sin kraft, til tross for massive pengeoverføringer fra EU, og velstandsvekst. I Polen har man for eksempel hatt en nesten eksplosiv vekst, etter tøffe økonomiske reformer i begynnelsen av EU-medlemskapet. I 2004 tjente en tysker 12 ganger så mye som en polakk. Nå tjener en tysker tre ganger så mye, ifølge Deutsche Welle.

Til tross for stor velstandsøkning har de øst-europeiske landene hatt en tøff reise etter frigjøringen fra Sovjetunionen. Akkurat som Russland gikk de rett fra kommunisme til neoliberalisme og en brutal kapitalisme. Men i mye større grad enn i Vest-Europa hadde disse landene også sine nasjonale prosjekter etter kommunismens fall. En ufullført nasjonsbygging - avbrutt av 45 år med med tvangs-påført kommunisme - skulle videreføres. Også det er ikke helt ulikt hvordan det var i Russland. Sånn kan nasjonalismen i det gamle Øst-Europa også forstås.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook