LITE FORSKNING: At det er sparsomt med kunnskap om mulige skadeeffekter av mors snusbruk skyldes først og fremst at få land omsetter snus. Forskningen henger derfor etter, skriver kronikkforfatteren.<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">&nbsp;Foto: Ole C.H. Thomassen 
/ Dagbladet</span>
LITE FORSKNING: At det er sparsomt med kunnskap om mulige skadeeffekter av mors snusbruk skyldes først og fremst at få land omsetter snus. Forskningen henger derfor etter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ole C.H. Thomassen / DagbladetVis mer

Gravid? Dropp snusen!

Manglende dokumentasjon på skadeeffekter av snus i svangerskapet betyr ikke at snus er ufarlig.

Meninger

Norge har som mål å bli tobakksfritt for å unngå de store skadeeffektene av røyking, snus og annen tobakksbruk. Røyking i svangerskapet er skadelig for barnet både rundt og etter fødsel, og på lengre sikt. Dette er godt kjent. Men er det farlig å snuse i svangerskapet? Helsedirektoratet retter seg nå mot unge kvinner for å opplyse om farene ved snusbruk i forbindelse med svangerskap.

Hvorfor er det så farlig å snuse under svangerskapet?

Mens det er svært god dokumentasjon for skadeeffekter hos barn født av røykende mødre, er det mer sparsom kunnskap om mulige skadeeffekter av mors snusbruk. Dette skyldes først og fremst at få land omsetter snus, og forskningen henger derfor etter. Likevel er det godt dokumentert at snusbruk i svangerskapet fører til økt risiko for dødfødsel, for tidlig fødsel og for veksthemning av barnet. I tillegg er det trolig økt risiko for svangerskapsforgiftning, pustestopp hos spedbarnet og misdannelser i munnregionen.

Grethe S. Tell.
Grethe S. Tell. Vis mer

Dyrestudier har vist at nikotin i blodet (ikke via sigaretter) fører til celleforandringer og avvikende lungeutvikling hos avkommet, fører til redusert evne til å skille ut giftstoffer hos den gravide gjennom nyrene, og en redusert evne hos den gravide til å tilpasse blodtrykk til svangerskapet.

Langtidskonsekvensene for barnet av mors snusbruk i svangerskapet, eller til og med før graviditeten, er lite kjent. Trekker vi paralleller til kunnskap om sigarettrøyking, kan man forvente at det må gå 20- 50 år før vi får tilstrekkelig oversikt over mulige skadevirkninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye av diskusjonen i dag sammenlikner skadeeffektene av ulike tobakksprodukter i forhold til sigarettrøyking. For å snu på det: Tobakksprodukter som er mindre skadelige enn sigaretter kan være å foretrekke fremfor sigarettrøyking da de har et såkalt skadereduksjonspotensial. Det er tvilsomt om dette gjelder snusbruk hos gravide, da noe forskning tyder på skadeeffekter knyttet til nikotin i seg selv. Nikotinen i snus tas opp i blodet noe langsommere enn ved røyking, men forblir i blodstrømmen lenger enn ved sigarettrøyking. En dose snus kan derfor føre til høyere nikotineksponering enn ved å røyke en sigarett. Nikotin omsettes i levra til blant annet cotinin som kan finnes i urin, blod, hår og morsmelk hos snusbrukere.

Det meste av kunnskapen om skadeeffekter knyttet til nikotin kommer fra dyrestudier: mus, rotter, sauer og aper. Men særlig for skader på lungeutvikling er det påfallende likheter mellom effekter av røyking og nikotin. For det ufødte barn er nikotin skadelig enten den røykes eller snuses, og nyere studier tyder på at skadelige effekter av røyking og nikotin kan føres to generasjoner ned, altså bestemors tobakksbruk kan skade barnebarnet.

I den offentlige debatten må ulike hensyn veies opp mot hverandre. Selv om det er mindre dokumentasjon på skadeeffekter av snus sammenliknet med sigarettrøyking, er ikke snus ufarlig.

Gravide kvinner er opptatt av å ta vare på, og gjøre kloke valg for sine ufødte barn. Nikotin er avhengighetsskapende. Når avhengigheten til nikotin først er etablert, er det vanskelig å slutte, selv under svangerskapet. Hvilke skader snus kan føre til hos det ufødte barn, har vi bare så vidt begynt å forstå. Høyst sannsynlig vil mange av effektene fra røyking som skyldes nikotin kunne overføres til snusbruk, men det vil tiden og mer forskning eventuelt vise.

Manglende dokumentasjon på skadeeffekter av snus i svangerskapet er ikke det samme som at snus ikke er skadelig. Selv om det er tyngre dokumentasjon på skader ved røyking, så er nikotin i seg selv også skadelig for det ufødte barnet. For å ta gode valg må kunnskap om kjente, sannsynlige og mulige skadeeffekter være kjent i befolkningen, særlig blant unge mennesker. Det sikreste for barnet vil være at den gravide ikke har brukt eller bruker snus før eller under svangerskapet. Det er redusert risiko for svangerskapskomplikasjoner ved å slutte å snuse. Kvinner som snuser bør derfor få hjelp til å slutte dersom de planlegger å bli eller er gravide.

Gledelig nok har andelen røykere gått ned i Norge, også under svangerskapet. Dette er gode nyheter for babyene og for kvinnene selv.

Når det gjelder antall snusbrukere er trenden motsatt. De siste ti årene har snusbruken økt i Norge, særlig hos unge kvinner som er fremtidige mødre. Norge og Sverige er de to europeiske landene som tillater salg av snus. I 2015 oppga ti prosent av den voksne befolkningen å snuse daglig, en dobling over de siste ti årene. Blant 16- 24 år gamle kvinner har snusbruken økt fra ca. fem prosent i 2008, til ca 13 prosent i 2014, mens de tilsvarende tall for unge menn er fra ca 17 til rundt 20 prosent.

Hvor mange kvinner i Norge som snuser under svangerskapet, er ikke kjent. Men data vil bli tilgjengelig i tiden som kommer, da Helsekort for gravide nå inkluderer informasjon om snusbruk i svangerskapet i likhet med sigarettrøyking. Konklusjonen er at snusbruk under svangerskapet er skadelig for barnet, og bør unngås.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook