Graviditet, skilsmisse og samliv

Håndverksmessig godt nok, men ikke virkelig besnærende.

BOK: «Alt som er, er sant. Det er det som ikke er, som ikke er sant, og det som ikke er, kan vi ikke vite noe om, for det er ikke.»

Dette postulatet står i åpningsnovellen til Siv Kristin Rotevatns fjerde utgivelse. Jeg tar det med, for det er betegnende for det jeg opplever som en forsøksvis dybde i samlingen, som likevel ikke stikker så dypt.

Skilsmisse

Rotevatn har tidligere utgitt en diktsamling, en roman og i fjor en novellesamling.

Liksom sistnevnte, består årets utgivelse av ni noveller, der den nært iakttagende åpningsnovellen er et slags virkelighetspostulat. Så følger åtte fortellinger der forteller-perspektivet følger livssyklusen.

Fra den lille jenta som later som om hun sover, mens foreldrene snakker om en forestående skilsmisse. Siden parforhold, graviditet og mer skilsmisse. Inntil vi når alderdommen sett gjennom en mor og en hustru.

Den monotone fortellerstemmen er nokså tvetydig. Det gir en kontinuitet i samlingen som nok er bevisst. Men det er ikke helt heldig at virkelighetsfølelsen til et barn, er så likt en eldre kvinnes. For eksempel barnets skarpt iakttagende nærskildring av regnet på vindusruten. Og den eldre hustrus beskrivelse av den gulbrune ansiktshuden til mannen.

Ned trappene

Rotevatn er opptatt av moderne samlivsproblematikk. Som i «For Jonathan», der en liten familie er ute og spiser. Så avdekkes det at de to er skilt, og hun er gravid med en annen; eksmannens bestekamerat.

Dette er delvis besnærende gjort, men ideen er likevel litt for gjenkjennelig til å bære novellen.

Novellene med mest driv er de med andre konstellasjoner enn uharmoniske kjærlighetspar. I «Skyggen» feirer far og datter jul sammen, og ender med å rutsje nedover trappene, slik de gjorde i barndommen. Her har Rotevatn formulert et ubehag mellom dem som får en forløsning. Godt og uforutsigbart.