Gravity Kills

Det er sant som det står i presseskrivet: Gravity Kills minner en del om Nine Inch Nails og Marilyn Manson, bare at de er litt mer popete.

Knallharde industrielle lydbilder blandes med mildt sagt drivende gode poplåter når Gravity Kills presenterer seg på plate for første gang. For de som synes at Nine Inch har alt - bortsett fra noen virkelige låter - kan Gravity Kills være det rette alternativet, der de velter på med refrenger større enn Wembley Stadium. På den annen side: Har den siste Marilyn Manson-skiva blitt en del av hverdagen, er det mulig at både tekst og musikk her blir litt for pus.

Soundet er like fullt deilig hardtslående og kompromissløst, der det beveger seg framover med en vegg av sylskarpe gitarer, iskalde synther og knatrende komprytmer.

Stikk innom nærmeste platesjappe, zapp til låt nummer seks, «Enough», og «turn to 11», som det heter. Deretter har du sannsynligvis bare en mulighet hvis du akter å gi resten av uka en mening, nemlig legge 169 spenn på disken og løpe hjem med Gravity Kills i lomma.