Green Carnation

Atmosfærisk for spesielt interesserte.

CD: Green Carnation har aldri vært av den forutsigbare sorten. Siden nystarten for noen år siden, har bandet sveipet innom alt fra en-låters konseptalbum via prog til doom\'n gloom. Nå er det akustiske toner som gjelder. Slik transformasjon bærer ofte bud om stormannsgalskap, men Green Carnation har heldigvis noe å melde. Det mest umiddelbare med «The Acoustic Verses», er Kjetil Nordhus sin ujålete og tilstedeværende sang, som også er albumets kjerne. Kristiandsand-gjengen er skolerte karer og klarer orkestreringen brukbart uten fuzzboksen. Det låter luftig og fint. Assosiasjonene til Pink Floyd og syttitallet er åpenbare på «Sweet Leaf» og den folk-aktige «Alone». I et såpass gjennomsiktig landskap kan det likevel fort bli uengasjerende. Den ambisiøse «9-29-045», som strekker seg over tre kapitler, er i beste fall helt ok.