TRO: Må man egentlig tro for å føle seg hjemme i kirkerommet?
TRO: Må man egentlig tro for å føle seg hjemme i kirkerommet? Vis mer

Greit å være ateist på kirkebenken

To nye spørreundersøkelser overrasket nok ikke Kirken. Det er fler ikke-troende enn troende medlemmer.

Kommentar

På et spørsmål om «tro på Gud» svarte flere at de ikke trodde, enn at de trodde (39 prosent mot 37 prosent). Og på spørsmål om kristen identitet svarte 33 prosent av medlemmene i Folkekirken at de var ateister. Bare 48 prosent kalte seg «kristne».

Det vil si at Den norske kirke er Norges største tro- og livssynssamfunn for ikke-troende, med sine 1,2 millioner ateister.

Burde ikke disse folkene slutte å være hyklere og melde seg ut? Tro og tvil er tross alt helt sentrale begreper i kirkens teologi. Hvorfor er alle disse ateistene medlemmer?

Det er i alle fall et godt poeng til de som mener dagens finansieringsordning er mangelfull: Kirkens tilskudd deles på antall medlemmer, og så får de andre tilsvarende per medlem.

Men er det sånn at man nødvendigvis må tro for å være kristen eller medlem av kirken?

Religion er notorisk vanskelig å måle, og samme person kan gi ulike svar avhengig av spørsmålet som er stilt. «Hva er du? (kryss av)» spør mer om selvoppfatning enn «hvilken religiøs organisasjon tilhører du». Om man spør folk om de tror på sentrale teologiske punkter i sitt trossamfunn, faller enda fler fra.

Å spørre folk om religiøst oppmøte i gudshus har feilkilder både der gudshus er mer å regne som samfunnslokaler, eller for eksempel der kvinners religiøse handlinger er i hjemmet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I land med store sekteriske skiller, som Nord-Irland, handler spørsmålet om katolikk vs. protestant ikke bare om religion, men om klasse, familie og politikk. En undersøkelse av religiøst motivert vold i Europa klarte det kunststykket å telle med fotballbråk under Old Firm-kamper i Glasgow som vold mot kristne.

Du skal heller ikke dra langt utenfor Norges grenser, inn i et katolsk eller ortodoks land, før selv den mest innbitte norske ateist begynner føle seg veldig protestantisk.

Religion er kultur, familiebakgrunn og samhold. Og tro. Men behov for stabilitet, tradisjon, seremonier og tilhørighet er allmennmenneskelige utenfor troen på noe transcendent.

Å være kulturkristent medlem i folkekirken er et gyldig religiøst ståsted når religion handler mer om hvem du er enn hva du tror. Eller om du tror på «riktig» vis.

Det er kanskje ikke rart at det var over likekjønnet vigsel det ble stor mobilisering i kirkevalget. Det rørte ved den delen av kirkens virksomhet som mange er aller mest knyttet til: Seremonier, familiebånd og høytid.

Dette er en dyp tilhørighet som ikke forsvinner med troen, og som fortjener anerkjennelse og respekt som et bevisst valg.

Om resultatet av diskusjonene om finansieringsordning blir giro i posten til medlemmene, er det med andre ord mulig vi vil bli overrasket over hvor mange ateister som vil betale og bli.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook