Grense for ytringsfriheten?

DET ER VIKTIG

at fellesskapet strekker seg langt for at ytringsfriheten skal eksistere. Retten til å kunne ytre seg blir ikke reel før meninger, som mange tar sterk avstand fra, også får sin plass i samfunnsdebatten. Noe annet ville være misbruk av majoritetens makt, og er en rettsstat fremmed. Men det bør også finnes grenser for friheten til å kunne ytre seg offentlig når Stortinget snart skal vedta en oppdatert grunnlovsbestemmelse om ytringsfriheten. Jack Erik Kjuus ble i 1997 dømt av Høyesterett fordi han i sitt partiprogram gikk inn for at utenlandsadopterte måtte tvangssteriliseres dersom de ikke frivillig forlot landet. Rasismeparagrafen som i helt spesielle situasjoner forbyr hatefulle og rasistiske ytringer, kom til anvendelse i denne saken. Domstolen viste dermed at det må være et øvre tak for ytringsfriheten, et tak som er fellesskapets uttrykk for solidaritet med utsatte grupper. Grupper som igjen består av enkeltpersoner som vanskelig kan forsvare seg. Enkeltpersoner som ofte verken makter eller tør delta i offentlige debatter, og dermed indirekte nektes retten til å eksistere som med medmennesker i samfunnet. Dette forringer demokratiet vårt på samme måte som et dårlig vern for ytringsfrihet krenker demokratiet.

AP OG FRP

mener derimot at dagens vern mot rasistiske og hatefulle ytringer bør oppheves og erstattes av en bestemmelse som kun straffer «ærekrenkelser rettet mot medfødte biologiske eller kulturelt nedarvede sosiokulturelle karakteristika». De følger Ytringsfrihetskommisjonens begrunnelse med at forfølgelse av minoriteter øker når rasistiske og hatefulle ytringer må uttrykkes i det skjulte. Når en får ekstreme standpunkt «renset i det offentlige rom gjennom den levende debatten», får man etter deres oppfatning også best has på de hatefulle holdningene. Men Ytringsfrihetskommisjonen mangler empiri for at forfølgelse av utsatte grupper, som personer med etnisk minoritetsbakgrunn, homofile eller funksjonshemmede, gis et bedre vern dersom staten formelt sett ikke gir dem ekstra beskyttelse.

INNHOLDET

i fundamentale menneskerettighetene må veies opp mot hverandre. Vernet mot rasistiske og hatefulle ytringer må først og fremst få sin form gjennom vektlegging av ytringsfriheten og dens begrunnelse på den ene siden, og hensynet til dem som rammes av rasistiske og hatefulle ytringer på den andre siden. Denne avveiningen er ikke lett, men det er Stortingets oppgave å veie denne retten. Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg, uttalte fra Youngstorgets talerstol den 1. februar 2001 at: «Vi skal bekjempe det (rasismen) med alle tilgjengelige midler». For SV er alle tilgjengelige midler også rasismeparagrafen i en mer robust utgave, slik at de som opplever maktovergrepene, kan få en bedre beskyttelse fra fellesskapet. At Frp vil svekke rasismeparagrafen er ikke uventet, men det er synd å se at Ap nå gir de samme signalene.