Grenseløs sex

HVEM: Catherine Millet (54). HVOR: Paris. SAK: Catherine Millets seksuelle selvbiografi handler om utallige knull - når som helst, hvor som helst og med hvem som helst. Nå kommer boka på norsk.

I nesten 20 år levde Catherine Millet et spesielt dobbeltliv. Om dagen som en anerkjent kunstkritiker og sjefredaktør for kunstbladet Art Press. En typisk representant for den franske intelligentsiaen. Om natta som en umettelig deltaker i seksuelle gruppeorgier, med begge kjønn, ofte i de verste horestrøkene i Paris. Tilsynelatende i full harmoni.

Det er Ms. Hydes netter hun beskriver på 200 sider i boka «Catherine Ms seksuelle liv». Med alle detaljer. Leseren vil fort gjenkjenne Catherine Ms horisontale visjon av verden. For eksempel fra dypet av en lenestol.

«Med hodet på høyde med de kroppsdelene som dukket opp, kunne jeg suge og pumpe, mens jeg med armene på armlenene runket to kjønn samtidig» , skriver hun.

I dag er forfatteren alene i dypet av sofaen. Med beina tekkelig sammen og pent påkledd. Hun har til og med bh, mens hun på den tida aldri hadde noe undertøy. Hun ser absolutt ikke ut som hun har hatt sex med halve verden.

- Jeg førte ikke regnskap, som Casanova eller Don Juan. Det var ikke mitt problem. Det var viktigere for meg å kunne ha sex med alle mulige personer enn å sette noen rekord. Jeg ville bare være helt rede. Selv i dag, under visse omstendigheter og overfor visse menn lurer jeg på om jeg fortsatt er det. Svaret er ja, men nå gjør jeg det ikke lenger. Jeg har ikke lyst.

- Du identifiserte bare 49?

- Ja, dem husker jeg bedre enn andre. Med noen av dem varte det lenger. Noen måneder eller noen år. Det må ha vært noe ved deres fysikk eller personlighet som slo meg.

Catherine Millets fysikk er alt annet enn slående. Hun er liten, med kortklipt hår, og ikke spesielt sexy. Til gjengjeld er hun usedvanlig imøtekommende. Mannen Jacques Enric, som utga bok med nakenbilder av henne, rusler til og fra i den utrolig sjarmerende atelierleiligheten nær Bastille-plassen i Paris. Overlesset med bøker og moderne kunst, en katt og to sykler. Og selvsagt erotiske Catherine M.-portretter på veggen.

Catherines greie var gruppesex. Hun mistet dyden da hun var 18 og hadde sitt første gruppeknull bare noen uker seinere. Etter hvert ble det mer. Og flere. Opptil 150 på en gang, menn og kvinner. Hemningsløst.

- Hvorfor fortelle dette 20 år etter? Tenkte du aldri over sexlivet ditt før?

- Nei, jeg opplevde det nok ganske naivt, uten å stille meg spørsmål. Jeg var helt åpen for sex. Det var naturlig. Det er først nå jeg har begynt å tenke over det. Jeg har vært flere ganger i terapi, men snakket aldri om sex. Det opplevde jeg aldri som noe vanskelig. Jeg hadde mange partnere med samme sexvaner. Vi tenkte vi var i mindretall, men ikke så få likevel. Og nå sier mange kvinner til meg at de ofte fantaserer om slik sex.

Med de internasjonale utgavene har boka solgt i mer enn én million eksemplarer. Mange lesere skriver til henne, andre stopper henne på gata og takker. Det intellektuelle miljøet i Paris var ikke alltid like nådig, men hun fikk følge av flere yngre, kvinnelige forfattere.

- Suksessen viser at folk er interessert. Og det er fantastisk å reise rundt, møte mennesker og se hvordan de reagerer på sex, sier Millet. Hun opplever det som en ny seksuell erfaring.

- Det har med libido å gjøre. Jeg elsker å utlevere meg til andre. Det er som når jeg beskriver gleden ved gruppesex, ved å overgi meg til mennesker jeg ikke kjenner. I kontakten med publikum får jeg tilbake noe av denne følelsen. Man blir på et vis et objekt, for andre.

Men ordet objekt liker hun ikke, og følte seg aldri som det. Til gjengjeld var hun i stand til å distansere seg fra sin egen person.

- Man kan anse kroppen som et objekt, som kan overgis til andre. Men det forhindret meg aldri fra å beholde hodet. Jo mer man behersker tankene jo mer likegyldig blir man med kroppen, analyserer Millet.

- På samme måte skiller du mellom sex og følelser?

- Ja. Det betyr ikke at det ikke henger sammen noen ganger. Men sexlyst kan oppstå uavhengig av forelskelse.

- Men i ditt sexliv møtte du hengivenhet?

- Det er sant, selv om jeg ikke alltid merket det. Men det er en av følelsene som førte meg mot sex. Jeg hadde behov for å skape en familie rundt meg. Med tiltro og hengivenhet. Det skapte jeg både i mitt yrkesliv og i sexringene jeg vanket i. I de miljøene har man enkle forbindelser, med sex, der man tar hensyn til og respekterer hverandre. Det er aldri spørsmål om vold. Jeg har aldri vært utsatt for det, sier Millet. Gruppesexmiljøet i Paris er ifølge Millet større enn man tror. Med både faste møtesteder, som horestrøket i Boulogne-skogen eller bytteklubbene inne i byen, og improviserte treff i alt fra underjordiske parkeringsplasser, kirkegårder eller søppelbiler. Dette var stort sett før aids, selv om hun, som tilhørte kunstnermiljøet og tidlig ble klar over faren, mot slutten forlangte kondom.

- Ingen nektet det, men de syntes det var rart. Jeg tror ikke det har forandret de heteroseksuelles atferd, men de homoseksuelle ja. De heteroseksuelle ble seint klar over problemet. Men byttemiljøet i Paris og ellers i Frankrike blir bare større.

- Hva med orgasme? Din egen tilfredsstillelse er sjelden et tema i boka. Og til slutt får du det best til selv.

- Jeg har aldri vært opphengt i det. Forleden dag hørte jeg en pornoskuespillerinne. Hun sa at hun ble best tilfredsstilt av seg selv, fordi hun kjente seg selv best. Jeg føler det samme.

- Da du var ung og sjenert sier du at du følte deg bedre når du knullet enn når du konverserte. Og naken med klær på.

- Det var et narsissistisk standpunkt. Jeg følte at jeg hadde mer å stille opp med seksuelt.

- Et spørsmål om å være best?

- Jeg ønsket å være på topp. Det er som i et arbeid. Vi gjør vårt beste. Hvis jeg oppnådde å gi mye tilfredsstillelse ble jeg fornøyd selv.

- Var målet å oppnå at så mange menn som mulig fikk orgasme?

- Man kan si det, ja.

- Når du lå der med én her og én der, ble det ikke likevel et prestasjonsspørsmål?

- Jeg følte det ikke slik, og aldri i konkurranse med andre, sier Millet som likevel innrømmer at hun likte å bli rost for sine seksuelle prestasjoner. Som for øvrig er helt selvlært, hun hadde ingen erfaren mentor. Til gjengjeld har hun innviet mange kvinner i gruppesexens gleder. De nøler mer enn menn. Og det er menn som regisserer orgiene. Enkelte kvinner nøyde seg med å se på.

Å ha sex over alle grenser var for Millet en måte å heve seg over alle fordommer på. Hun valgte det totalt ukjente, ved å ikke velge sine partnere. Og ved å ha alle kroppens åpninger åpne. For alt.

Boka er ikke pornografisk. Og Millet ville på ingen måte sjokkere. Som Casanova hevder hun at fransk er sexspråket framfor noe. Oversetterne må ha hatt litt av en jobb.

- Nå skal jeg svare på det du ikke har spurt om, sier Millet. Det vil si hvorfor hun skrev boka.

- Det er som en reaksjon mot idealiseringen av seksualiteten. Hvis det er noe jeg har blitt impregnert mot, er det den. I Frankrike har det eksistert et libertinermiljø siden det 17. århundret. Det har visse grenser. Det er fordi mange libertinere, også i dag, er tilknyttet en leveform. De tror de er en mindre elite, med et sexliv som andre ikke vet om og som de vil beskytte. De forbinder fri seksualitet med et spørsmål om sosiale klasser. Men jeg forsikrer deg at den kan foregå overalt, om det så skal være i et kott. Det er ikke så enkelt, sier Catherine M. For øvrig har hun etter syndfloden levd monogamt i 20 år.

<B>TOTALT UBLU: Catherine Millet er blitt filmet og fotografert naken i alle positurer. Hun synes bildene tilhører fotografen, og de som ser dem.