FEIRER: Innbyggere i Washington DC feirer at Osama bin Laden er drept. Når et menneske blir henrettet som bin Laden, med samtidig nedslakting av uskyldige kvinner og barn, er det ikke på sin plass å juble, skriver Elin Brodin. Foto: Scanpix
FEIRER: Innbyggere i Washington DC feirer at Osama bin Laden er drept. Når et menneske blir henrettet som bin Laden, med samtidig nedslakting av uskyldige kvinner og barn, er det ikke på sin plass å juble, skriver Elin Brodin. Foto: ScanpixVis mer

Grenseløs arroganse

Når et menneske blir henrettet, er det ikke på sin plass å juble.

Etter at jeg skrev en Facebook-status med ønske om at Osama bin Laden får hvile i fred, har folk angrepet meg kraftig flere steder. Jeg vil derfor kort presisere mitt synspunkt. Hvis vi skal oppnå fredelig sameksistens i en verden som stadig blir mindre, er det nødvendig å se ting med andres øyne iblant, samt sette handlinger som for eksempel selvmordsbombing inn i riktig kontekst. Dette er ikke synonymt med å bifalle.

Personlig synes jeg ikke at eksplosiver er god problemløsning verken her eller der. Men det er ikke til å unngå at politisk vold vil finne sted når folk blir systematisk undertrykt og herjet med. Vesten er en overmakt som andre ikke har mulighet til å reagere overfor ved hjelp av tradisjonell krigføring, og terror er deres eneste sjanse. Når folk peker på det grufulle i at noen lager bomber på kjøkkenet, tenker de visst ikke over at motstanderen har både en enorm hær, avanserte masseødeleggelsesvåpen og en grunnlov som gir hvem som helst rett til å stikke ned på hjørnet og kjøpe et gevær.

Vi er nødt til å øve en smule selvkritikk her. Den skjeve ressursfordelingen må rettes opp, og vi kan ikke fortsette å misbruke vår definisjonsmakt. «De andre» kommer ikke til å finne seg i det, og vår destruktivitet vil ende i selvdestruksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingenting er i dag viktigere enn å opprettholde en dyptpløyende offentlig samtale om hvordan ulike kulturer kan nærme seg hverandre - og vi må forstå at dette umulig kan skje kun på våre egne premisser. Vestens arroganse er grenseløs, og vi kommer ingen vei med den innstillingen nå. Vi risikerer å få verden i trynet med hjertelig takk for sist.

De fleste muslimer er vanlige, moderate mennesker med høy selvdisiplin. Ekstremistene er et fåtall, men synes godt. Slik er det i alle andre miljøer, også. Forskjellen er at en kristenfundamentalist ikke har noe politisk å hevne, mens muslimske terrorister strengt tatt har gode argumenter, historisk sett handler i nødverge og har all mulig rett til å være forbannet. Jeg har ikke noe problem med å forstå Osama bin Laden. Men metodene hans var ikke smarte, og mange muslimer synes han har ødelagt for dem.

Når et menneske blir henrettet som bin Laden, med samtidig nedslakting av uskyldige kvinner og barn, er det ikke på sin plass å juble. Man må være komplett idiot for å tro at denne hendelsen vil dempe noe konfliktnivå. Og det tror vi vel ikke heller? Man dreper kun for å drepe her, for å vise makt.

Den mentaliteten kommer til å bli vår sivilisasjons bane, hvis vi ikke våkner i ellevte time. Vi er i stor fare, og vi kan ikke redde oss med løfter om dollars og trusler om vold lenger. Vi må stille noen krav til oss selv.

For det farlige er ikke der ute hos dem vi demoniserer. Det er inni oss.