GLOBAL AKTØR:  Norwegiansjef Bjørn Kjos etablerer transatlantiske ruter og ruter til Asia og mener at norsk arbeidskraft blir for dyr. Foto: Jacques Hvistendahl
GLOBAL AKTØR: Norwegiansjef Bjørn Kjos etablerer transatlantiske ruter og ruter til Asia og mener at norsk arbeidskraft blir for dyr. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Grenseløst arbeidsliv

Flyselskapet Norwegians avlønning av thailandsk flykabinpersonale er illustrerende for hvordan den globale konkurransen virker, skriver Stein Aabø.

Kommentar

Der hvor det ikke er grenser eller skott, flyter det meste fritt. Selv gjennom tynne vegger klarer vannet å trenge igjennom. Grenser vil i sitt vesen kontrollere flyten. De vil være et hinder for uhemmet bevegelse. Vi kaller dem derfor ofte for handelshindringer eller tollmurer.

Begrepet «fri flyt» ble brukt heftig i debatten foran folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994. En konsekvens ville være fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Det ble advart mot fri flyt av kriminalitet og annet ondt som fantes utenfor Norges grenser. Nå ble det ikke medlemskap, men en EØS-avtale som sikret de samme fire friheter. Både tilhengere og motstandere av norsk EU-medlemskap kan konstatere at de hadde rett. Konkurransen er blitt hardere. Gamle nasjonale monopoler er svekket. På mange områder har vi fått «riktigere» pris på varer og tjenester. Men det er også blitt mer sosial dumping og kriminalitet.

På arbeidsmarkedet har flyten først inntruffet i stor skala etter EU-utvidelsen i 2004, da mange tidligere østeuropeiske land ble medlemmer. De fikk samme rettigheter som andre EU-borgere. Resultatet er kjent. Norske virksomheter har fått tilstrømning av billig arbeidskraft. Det har bidratt til vekst. Samtidig har pris-, lønns- og rentepresset vært lavere enn hvis økonomiske mekanismer hadde fungert på gamlemåten. Da Fredrik Sejersted la fram sin Europautredning i fjor, var konklusjonen at EØS-medlemskapet hadde tjent Norge godt.

Luftfarten og skipsfarten opererer på enda større flater enn Norge og EU. Når Norwegian etablerer transatlantiske ruter og ruter fra Asia til andre verdensdeler, velger ikke selskapet primært norsk arbeidskraft. Den er for dyr for den slags drift. Selskapet sier selv, som skipsrederne har sagt før dem, at det da ikke ville være mulig å konkurrere med andre lands selskaper om driften. Derfor etablerer selskapet baser i utlandet, ansetter folk på lokalt lønnsnivå, gjennom arbeidsutleiefirmaer eller direkte, på betingelser som er attraktive for eksempelvis spansk eller thailandsk personell. Den lojale informasjonsansvarlige forteller oss at deres ansatte fra Thailand, med lønninger på 3000 kroner måneden, har gode betingelser målt mot det de ville fått i hjemlandet. Han kan ha rett i det. Men det har også den norske fagforeningsrepresentanten som kaller dette for sosial dumping.

Utstrakt bruk av billig arbeidskraft fra andre land vil over tid påvirke norske arbeidsplasser og norske arbeidsvilkår, selv om tjenester som i sin natur krysser grensene er spesielle. Norske arbeidstakerorganisasjoner er naturligvis engstelig for det og kjemper mot sosial dumping, ikke bare for å forsvare et høyt lønnsnivå, men like mye for å beskytte et system som sikrer arbeidsplasser og en rettferdig fordeling av verdiskapning. Det glemmes ofte at norske arbeidstakerorganisasjoner også forsvarer de uorganisertes interesser, siden de som oftest får de samme betingelsene som de organiserte. Vi glemmer også at de forsvarer interessene til mange av sine sjefer og arbeidsgivere. De vil også bli rammet av useriøs konkurranse og mindre kompetent arbeidskraft hvis arbeidsmarkedet mister sine reguleringer og blir som andre markeder. Anstendig lønnsnivå, regulert arbeidstid, fem ukers ferie, velferdsordninger, gode førtidspensjonsordninger er blant godene som organisasjonene har kjempet fram og forsvart.

Derfor er det forståelig at Parat protesterer mot Bjørn Kjos' bruk av billig arbeidskraft. Det er også forståelig at Fagforbundet, LOs største forbund, oppfordrer til boikott mot Norwegian. Men også medlemmer av Fagforbundet er forbrukere av billige flyturer. En boikott er en appell om kollektiv moralsk handling mot en skamløs lønnspraksis. Spørsmålet er om Fagforbundets 350000 medlemmer er parat til å betale den ekstraprisen som ligger i en boikott.

Oppfordringer om boikott og organisert motstand har likevel sin funksjon. Det kan få norske myndigheter og norske fagorganisasjoner til å føre en oppholdende strid for å bevare verdier vi umiddelbart ikke ser, når grensene går i lufta eller under vann. Slik strid kan også sørge for at det norske arbeidsmarkedet opplever en myk landing etter år i oljerus.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook