KONTROLL: Skal e-tjenesten få lagre all data inn og ut av Norge? Foto: NTB Scanpix
KONTROLL: Skal e-tjenesten få lagre all data inn og ut av Norge? Foto: NTB ScanpixVis mer

Hovedleder: overvåkning

Grenseløst digitalt grenseforsvar

Vi står i fare for å etablere et rettssystem som snur bevisbyrden.

Meninger

Før helga gikk høringsfristen ut for innspill til forslaget om såkalt Digitalt grensevern (DGF). I fjor høst la professor i informatikk Olav Lysne fram sin andre rapport om elektronisk kommunikasjon som krysser grensene, og etteretningstjenestens mulighet til å få tilgang til den. Utvalget legger opp til et system som skal kunne fange opp nær sagt all informasjon som krysser landegrensen, inkludert innholdet i kommunikasjonen. Det vil også gjelde kommunikasjon mellom folk i Norge, fordi signalene ofte krysser landegrensen på veien. Kort sagt en tilnærmet totalovervåkning.

Bakgrunner er frykten for spionasje og sabotasje mot norsk IKT-infrastruktur og -systemer fra fremmede aktører, og økt terrortrussel.

Det har kommet fram sterk kritikk i høringsrunden, blant annet fra den internasjonale juristkommisjonen, ICJ-Norge - en organisasjon som kjemper for menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper. ICJs innspill er særlig interessant fordi de setter fingeren på en viktig distinksjon: en form for digitalt grenseforsvar kan være nødvendig for å sikre landet mot cyberspionasje og -sabotasje mot samfunnskritisk IKT-infrastruktur. Når det gjelder terrorbekjempelse vil imidlertid et slikt system ha begrenset nytteverdi, i tillegg til at omfanget av overvåkningen ikke på noen måte står i forhold til trusselen og dermed vil være klart rettsstridig.

Vurderingen styrkes av en fersk dom i EU-retten. Den slår fast at medlemsstatene ikke har anledning til å påføre et generelt krav om lagring av data, for teleselskaper og andre som tilbyr elektronisk kommunikasjon. Det er et grunnleggende brudd på kommunikasjonsvernet, også gjenspeilet i vår egen grunnlovs paragraf 102 som sier at «enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon».

Kontrollen med masseovervåkningen og bruken av opplysningene gir også sterk grunn til uro. Lysne-utvalget foreslår at tilgangen på dataene skal være underlagt en uavhengig domstolsfunksjon, men den skal lokaliseres hos e-tjenesten. Sikrer det uavhengighet? Videre skal opplysningene aldri brukes som bevis i straffesaker, mener utvalget. Men her er det stor fare for såkalt formålsglidning. Dersom e-tjenesten sitter på informasjon i alvorlige straffesaker som kunne ha avslørt en gjerningsperson, hvordan skal politikerne kunne forsvare at de ikke brukes? Vi står da i fare for å ha etablert et rettssystem som snur bevisbyrden. At vi alle, på bakgrunn av fragmenter av kommunikasjon lagret gjennom DGF, må bevise vår uskyld.

Nye trusler må møtes på nye måter av våre sikkerhetsmyndigheter. Det må være mulig uten samtidig å gjennomføre skjebnesvanger innskrenkning av vår liberale rettsstat.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook