Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Grenseløst marked for bøker om andre verdenskrig

Stadig nye vinklinger på kjent stoff.

NARVIK: Narvik var en viktig strategisk by under hele krigen. Tidligere i år har Alf R. Jacobsen utgitt boka «Helvete brøt løs -Angrep ved daggry — Narvik, 9.—10. april 1940». Foto: Privat
NARVIK: Narvik var en viktig strategisk by under hele krigen. Tidligere i år har Alf R. Jacobsen utgitt boka «Helvete brøt løs -Angrep ved daggry — Narvik, 9.—10. april 1940». Foto: Privat Vis mer

I helga har to framtredende krigshistorikere besøkt Norge med sine nye bøker. Antony Beevor, som vi anmelder på disse sidene, har skrevet «Den andre verdenskrig», mens Max Hastings kommer med «Helvete brøt løs - verden i krig 1939-1945». Beevor har i likhet med enkelte norske forfattere gjort sine krigshistoriske kunnskaper til en industri.

Etter å ha utgitt egne bøker om noen av de mest spektakulære slagene i krigsforløpet, har han sammenfattet sine kunnskaper i en totalhistorie. Hastings har også en lang merittliste bak seg som krigsforfatter, men nå har også han skrevet den store fortellingen om hele krigen, fra begynnelse til slutt.

Eller var det egentlig over? Selvsagt var det ikke det. Ikke før var våpnene lagt ned, før grunnen ble beredt for nye konflikter; den kalde krigen, oppstander bak jernteppet, Korea-krigen, det langvarige blodbadet i Vietnam, Midtøsten-tragedien, frigjøringskamper i Afrika og Sør-Amerika, Nord-Irland, Afghanistan, Falklandsøyene, Balkan, pluss en uoverskuelig mengde små og store konflikter verden over.

Bøker har vært skrevet også om mange av disse krigene, men ingen av dem overgår i volum det enorme biblioteket som fins om andre verdenskrig. Ingen krig kan konkurrere med de fem åra fra 1939- 1945 i folkelig interesse i ettertid.

Winston Churchills Nobelprisbelønnede seks binds verk om andre verdenskrig ble allemannseie, blant annet i Norge. Det gjorde også erindringer og biografier skrevet av og om helter og fiender, motstandsfolk og overløpere, redningsmenn og torturister. Bare i Norge har hver stein vært snudd i den nasjonale og lokale krigshistorien. Det fins knapt et skudd som er løsnet, som ikke er blitt skildret.

Selv om generasjonen av folk som selv har opplevd krigen eller deltatt i den, er i ferd med å tynnes, er etterkommerne opptatt av hva som egentlig hendte, hvordan det var å leve den gangen krigen raste overalt og Norge var et brutalt diktatur i fem år. Også noen av våre mest leste skjønnlitterære forfattere, fra Jo Nesbø til Kjartan Fløgstad, fra Jon Michelet til Merethe Lindstrøm, fletter inn historier fra de skjebnesvangre krigsåra når de skaper sine fiksjonsunivers.

Fortsatt fins det likevel udekkede felter og ubesvarte spørsmål, særlig i de gråsonene der det kan stilles spørsmål ved hvor «gode» nordmenn egentlig var i visse situasjoner. Hemmelighold og hysj-hysj-holdninger gjør at den fulle sannheten ikke er kommet fram om kontroversielle saker som deportasjonen av norske jøder, konflikter mellom forskjellige grupper motstandsfolk, iverksatte likvideringer, behandlingen etter krigen av såkalte tyskertøser og andre som gjorde tvilsomme valg i krigsåra, og så videre.

Det er lettere å skrive når linjene er klare, når det går skarpe skiller mellom godt og ondt, mellom helter og skurker, mellom rett og galt. Dette er selvsagt noe av grunnen til at andre verdenskrig «selger». Midt i all spenningen nasjoner og enkeltmennesker ble utsatt for, gir disse bøkene også en illusjon om at det fins en slags moralsk rettferdighet i verden, at ondskapen til slutt fikk som fortjent.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media