Grenseløst

Mira Craig har funnet opp en ny sjanger: folkemusikk-R&B.

CD: Det har ikke skjedd siden Equicez slapp «State of Emergency - Generation Equiz» i 2003: en ung norsk artist (som har sittet limt til MTV gjennom hele barndommen), tar en superkommersiell amerikansk sjanger, og sauser den sammen med både ikke-vestlige og norske musikkimpulser. Resultatet er noe frodig og flunkende nytt. Mira Craigs debutalbum «Mira Mira» er så særegent, annerledes og unikt at det ikke kunne ha blitt gitt ut på noe annen tid og sted enn i Norge på 2000-tallet.

Representativ singel

Det virker som om Mira lever etter X-Ray Spex klassiske pønkleveregel «Oh bondage, up yours!». Bjeffesingelen «Boogieman» er både slående original og representativ for resten av albumet. Ja, det er R&B, men det er R&B med en tvist . Det er karibiske rytmer på Trinidad & Tobago-hyllesten «Who Made Yuh», og vaudeville-R&B à la Lina på «Huldra 1». Den lettbeinte «Dinner in Bed» har feminin asiatisk vokal, og i «Dizzy Outro» blander Mira tangotrekkspill med arabiske melodilinjer.

R&B-folkemusikk

Og så er det Norge, da. Med sin harde programmering, fugleskrik og Dovregubbens Hall-messende «damdarararidamdida»-kor, kan «Trouble» skremme livsskiten av enhver. Gåte er kanskje oppløst, men Mira er klar til å ta over crossover-tronen når som helst.

Lauryn Hill-kopierende

Mira har selvfølgelig hatt overoppsynet med sin egen plate, og har laget både platecover og klær selv. Men jerngrepet rundt image og musikalsk uttrykk kan være et tveegget sverd. Det at hun er så kompromissløs og eksperimentell, er det som gjør plata så spennende. Likevel er det et par spor, som den litt intetsigende og Lauryn Hill-kopierende «Dizzy», som føles unødvendige. Dumt, for med et litt strammere grep, kunne plata ha nådd helt til topps.«Mira Mira» er ikke likt noe annet utgitt i Norge. Noen gang.