Krenk 2015:   På mandag satt Ervin Kohn på bakerste rad, men ble krenket av det lave nivået på vitsene til de norske komikerne i Krenk 2015.
Krenk 2015: På mandag satt Ervin Kohn på bakerste rad, men ble krenket av det lave nivået på vitsene til de norske komikerne i Krenk 2015.Vis mer

Grensen mellom jødevitser og hatytringer

Norske komikere ville fortalt bedre vitser om de kunne mer om religionene. Men noen ytringer er og bør være ulovlige.

Meninger

Mandag satt jeg på bakerste rad, da norske komikere med Bård Tufte Johansen i spissen i showet Krenk 2015 lovet en festaften med religionskritikk. Jeg skulle trykke på en knapp som laget en elektronisk omskjæringslyd hver gang jeg følte meg krenket. Men jeg ble bare krenket av nivået på vitsene. Jeg har fem bedre forhudsvitser enn det som ble servert på scenen i Chateau Neuf. Å være jøde er å vokse opp med jødevitser. Derfor er jeg også opptatt av grensen mellom humor og hatytringer.

Statsminister Erna Solberg skrev en kronikk på den internasjonale Holocaustdagen 27. januar der hun blant annet skriver at vi har et felles ansvar for å stå opp for den jødiske minoriteten. Det er godt å bli sett, det er godt å bli anerkjent og det er godt å få støtte. Men er det ikke underlig at det finnes antisemittisme i et land som Norge, et land så godt som fritt for jøder? Det er anslagsvis mellom 1300 og 1500 jøder i Norge. Det er så små tall at det i praksis er å anse som ingen. De fleste norske skolegårder har ingen jødiske elever. De fleste bedrifter har ingen jødiske medarbeidere. De færreste nordmenn har en jødisk nabo. De færreste nordmenn har møtt en jøde. Dette illustrerer noe av det spesielle ved antisemittismen, nemlig at den ikke krever jødisk tilstedeværelse. Det er også med på å besvare spørsmålet om antisemittismen ville blitt borte dersom jødene hadde blitt borte. Den hadde nok ikke det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor er det andre grunner til å bekjempe en gryende antisemittisme enn at det er synd på jødene. Vi må bekjempe den og forsvare samfunnet mot den fordi vi må beskytte oss mot det sivilisatoriske sammenbruddet som holocaust representerte. Holocaust hadde sin vugge i Europas kulturelle høyborg. Tyskland var ikke et tilbakestående land med et ignorant og kunnskapsløst folk. Tvert imot. Tyskland var ledende i verden på de fleste områder; Kunst, kultur, vitenskap og industri. Vi har mange bevis for at kunnskap og holdninger ikke korrelerer. Tyskland er ett av dem. Gjennom flere år med å male fiendebilder klarte nazistene å forstyrre tyskernes moralske kompass.

Antisemittismen er ikke den eneste ismen vi må beskytte oss mot. Rasisme, antisiganisme, jihadisme, fascisme, nazisme er alle ismer som angriper vårt samfunn, vårt liberale demokrati. Uansett om trusselen/angrepet kommer fra ytre høyre fløy eller fra muslimske jihadister har de noe til felles. Det er behovet for å tegne fiendebilder, med bred pensel og sterke farger. De forer hatet på begge sider og oppmuntrer fordommer, hat og frykt. Antisemittismen er en fleksibel fordom, den kan brukes av alle parter. Dette er heller ikke nytt. Lite ved antisemittismen er nytt. I mellomkrigstiden i Norge drev Bondepartiet (tidl. Senterpartiet) valgkamp ved å angripe Arbeiderpartiet for å være jødebolsjeviker og Høyre for å være jødekapitalister. I dag brukes antisemittismen aktivt av muslimske hat-ideologer og av europeiske parlamentarikere i Ungarn.

Vårt liberale demokrati er under angrep. Vi må forsvare vårt liberale demokrati. Vi må gjøre det med demokratiske virkemidler. I dette forsvaret må vi passe oss for ikke å få vondt i holdningene våre. For da er angriperne i ferd med å lykkes. Derfor er det viktig å ha en god holdningsberedskap. Å ta seg i gruppetenkning er slik holdningsberedskap. Å se individer og ikke grupper er en treningssak. Noen ganger kommer det lett, som for eksempel i tilfellet ABB. Det er ingen i Norge som gruppetenker når man tenker på ABB. Jeg har aldri sett ham omtalt som den kristne Behring Breivik. Han er for de fleste nordmenn kun et individ. Terroristene i paris derimot var muslimer eller islamister.

Hvilke virkemidler har vi til dette forsvaret. Virkemidler som både er moralske og demokratiske? Vi har naturligvis vår ytringsrett. Vi har en fri presse. (så lenge den ikke lar seg presse til taushet av trusler om fysisk vold eller av partier i maktposisjon som SAS Traveler) Vi har et oppegående og levende sivilsamfunn. Vi har menneskerettighetene. Hovedregelen er slik Erna Solberg skriver; at ytringer skal møtes med ytringer. Det statsministeren derimot underkommuniserer er at vi også er en rettsstat. Våre lover er også en del av vårt liberale demokrati. Vår lovverk er også et virkemiddel i forsvaret av vårt liberale demokrati. Så når statsministeren skriver at «vi må møte hatytringer med ytringer» så ser hun bort fra at hatefull tale er kriminelt i Norge. Hatytringer er ulovlig. Straffelovens §135a sikrer våre svake grupper mot hatefull tale. Vi er forpliktet iht. FNs Rasediskrimineringskonvensjon å gi utsatte grupper et slikt juridisk vern.

Når vi snakker om ytringer danner det seg mentale bilder i hodene våre. Disse bildene er i manges hoder siviliserte (eller mindre siviliserte) debatter i analoge eller digitale spalter. Det er ikke alle som får bilder av hatefulle, løgnaktige nettsider som heter ting som «jodeneshender.com» eller «gasskammeret». Det er ikke alle ytringer som det er like lett å imøtegå. Det er ikke alle løgner det er like lett å møte med sannhet. Min mamma overlevde helvetet i Auschwitz og Bergen-Belsen. Nesten hele min familie ble myrdet av nazistene med giftgassen Zyklon B. På et nettsted som bedriver revisjonisme og ren Holocaust-benektelse er det utlovet en belønning til meg på 6 millioner kr dersom jeg kan bevise at en eneste av mine slektninger er drept med Zyklon B. Dette som et eksempel på at det ikke alltid er så lett å møte løgn med sannhet.

At all hatefull tale skal møtes med tiltale fra påtalemyndigheten er nok ingen farbar vei. At ingen hatefull tale skal møtes med tiltale blir like feil.

Vi har mange begrensninger i våre friheter. Bevegelsesfriheten vår er for eksempel begrenset av bl.a. trafikkreglene. For at bilister skal respektere fartsgrensene har UP kontroller med ujevne mellomrom. På samme måte er det viktig at politi og påtalemyndigheten skjerper den generelle respekten for loven som beskytter samfunnet mot hatkriminalitet i form av hatefulle ytringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook