E-sjef: Sjefen for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, avviser blankt at virksomheten på Eggemoen er ulovlig, og viser til at Stortingets kontrollorgan (EOS-utvalget) ikke har rettet kritikk mot tjenesten eller anmodet om at metodikken suspenderes.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
E-sjef: Sjefen for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, avviser blankt at virksomheten på Eggemoen er ulovlig, og viser til at Stortingets kontrollorgan (EOS-utvalget) ikke har rettet kritikk mot tjenesten eller anmodet om at metodikken suspenderes. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Overvåking:

Grensene tøyes for stadig mer overvåking

Bortforklaringene og den porøse lovforståelsen inngår i et altfor velkjent mønster

Meninger

I skogen bak den gamle militærleiren Eggemoen ved Hønefoss har forsvarets etterretningstjeneste i dyp hemmelighet bygd opp en av verdens mest avanserte lyttestasjoner.

Ifølge NRK, som bl.a. bruker dokumenter fra Edward Snowden som kilde, samler stasjonen inn enorme mengder kommunikasjonsdata. Også fra datatrafikk og telefonsamtaler som involverer norske borgere på norsk jord.

Nå reises spørsmålet om lovligheten av denne innsamlingen. Bakgrunnen for dette er en sentral del av loven som begrenser hva e-tjenesten skal drive med.

I loven heter det: «Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer».

Sjefen for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, avviser blankt at virksomheten er ulovlig, og viser til at Stortingets kontrollorgan (EOS-utvalget) ikke har rettet kritikk mot tjenesten eller anmodet om at metodikken suspenderes.

Han peker på at utvalget har nøyd seg med å påpeke et mulig behov for lovavklaring. Det er i beste fall en nokså tilpasset forståelse av hva EOS-utvalget mener.

Utvalgets leder, Eldrid Løwer, sier til NRK at virksomheten kan være i strid med lovverket. Tidligere har EOS-utvalget i et brev til Stortinget uttrykt at det knytter seg rettslig usikkerhet til innsamling av data om norske borgere, og at «dette taler for at problemstillingen bør forelegges for Stortinget».

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er ordknapp og vil ikke gå inn i sakens realiteter. Han sier likevel at det er behov for oppdatering av lovverket, og at arbeidet med dette er i gang.

Bortforklaringene og den porøse lovforståelsen inngår i et altfor velkjent mønster. De hemmelige tjenestene innretter ikke sine metoder strengt etter loven, men bruker teknologi til å strekke lovverket. Som oftest så langt at politikerne føler de ikke har noe annet valg enn å endre lovene for å legalisere stadig mer inngripende kontroll og overvåking.

Denne salamitaktikken innebærer at det aldri foretas noen prinsipiell grenseoppgang når gjelder balansen mellom personvern og de metoder de hemmelige tjenestene kan bruke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook