GRENSEFRI: Tuaregene lever i Sahara et liv uten landegrenser, men også uten eget land. Nå har islamistener skaffet seg et fristed i Sahara.  Foto: AP / Scanpix / Jerome Delay)
GRENSEFRI: Tuaregene lever i Sahara et liv uten landegrenser, men også uten eget land. Nå har islamistener skaffet seg et fristed i Sahara. Foto: AP / Scanpix / Jerome Delay)Vis mer

Grenser i sanda

Vestlige lands innblanding i krigene i Sahara viser hvordan grenser i sanda er som grenser under vann og hvordan alt henger sammen med alt, skriver Einar Hagvaag.

DET ER BLOD NOK i Algéries jord. Og blodbadet i In Aménas er ikke det verste som de hardt prøvde algirerne har opplevd de siste tjue åra. Men det åpnet øynene for folk nesten verden over, framfor alt i Europa, for kriger og blodige feider, kulturelle, religiøse og politiske sammenstøt og strider som går på kryss og tvers av de nær uendelige sanddynene i Sahara, et område som bare få og bare liten grad har brydd seg om i resten av verden.

PLUTSELIG, i løpet av et døgn, var borgerkrigen i Mali et nærmest globalt anliggende, fordi ei islamist-gruppe hadde tatt en masse gisler fra Vesten - og andre land - i Algérie. Norge kom inn i krigen av ingen annen synlig grunn enn fordi vårt store oljeselskap, Statoil, deltar i et gassanlegg der.

Borgerkrigen i Mali har spredt seg til Algérie. Dette er en følge av krigen i Libya, hvor vestlige land deltok i kampen for å styrte herskeren, Moammar Kadhafi. Og dette er en fortsettelse av borgerkrigen i Algérie. Alt henger sammen med alt rundt den enorme ørkenen Sahara.

ØRKENER er som hav. De både skiller og binder sammen, de setter grenser og er samferdselsårer. Der flakene på jordskorpa støter sammen eller glir fra hverandre oppstår jordskjelv og vulkaner. Der sivilisasjonene støter sammen eller glir fra hverandre får vi krig og politisk strid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sanddynene i Sahara skiller arabisk kultur og muslimsk religion i nord fra svarte afrikanere og kristen og animistisk religion i sør, sånn i hovedsak. Her pågår det stadig en kulturell og religiøs strid. Men gjennom sanddynene har det alltid gått viktige handelsveier for karavaner. Blomstrende handel og kulturell utveksling har gått gjennom sanda i århundrer. Det er ikke lett å trekke en strek, eller grenser, i sanda. Men da grenser kom, ble gammel handel til ny smugling.

Og midt i sanddynene, i oasene, ligger tuaregenes land, et land uten grenser, et land som ikke er anerkjent og som ikke blir medlem av FN i overskuerlig tid.

MIDDELHAVET binder sammen og skiller. Frankrike tok seg kolonier over havet, i Marokko, Algérie og Tunisia. Marokko og Tunisia fikk uavhengighet på 1950-tallet, men ikke Algérie, som gjennomlevde en sju år lang borgerkrig før landet var fritt i 1962. Det kostet 350 000 liv, ifølge Frankrike, 1,5 millioner, ifølge Algérie. Båndene over havet var brutt, men på ulikt vis, og Algérie har hatt et anstrengt forhold til nabolandene, særlig Marokko. Marokko invaderte den tidligere spanske kolonien Vest-Sahara, mens Algérie ga husly til frigjøringsbevegelsen der, Polisario.

Frigjøringsbevegelsen FLN innførte et sekulært styre i Algérie, men underlagt sitt eget politiske parti. Da de åpnet for demokratiske valg og opposisjon var det den moderate Islamsk Redningsfront (FIS) som vant første omgang av valget i 1991 og lå an til kjempeseier i andre i 1992. De militære, gamle krigere fra FLN, tok da makta.

VOLD var ikke nytt i Algérie, og nå fulgte en ti år lang borgerkrig mellom det sekulære FLN-regimet og de mest ytterliggående islamistene i Væpnet Islamsk Gruppe (GIA), som kostet 150 000 menneskeliv. De militære knuste nesten GIA. Så fikk islamistene tilbud om amnesti i 1999. De fleste takket ja og det ble åpnet for demokrati. Men de mest ytterliggående islamistene fortsatte kampen, tok navnet al-Qaida i Islamsk Maghreb (AQMI, på fransk) og dro ut over grensene i Sahara og inn i Nord-Mali.

Frankrike tok ledelsen i kampen mot Kadhafi i Libya. Da han var knekt, dro de tuaregene han hadde hatt som leiesoldater, ut i ørkenen hvor de kom fra, væpnet til tennene, og de overtok Nord-Mali. Der møtte de islamistene fra Algérie og kjempet side om side med dem mot et svekket regime i hovedstaden Bamaku.

Det er et snålt fellesskap av innbyrdes stridende islamister og sekulære tuareger. Islamistene vil opprette et islamsk kalifat. Tuaregene vil ha sjølstyre og en sekulær stat. Men de har en felles fiende i Frankrike, og forsåvidt Vesten, som aldri hadde gjort noen av dem noe godt.

Mens det nord for Sahara pågår en kamp mellom sekulære og islamistiske krefter, pågår det gjennom ørkenen en strid mellom kulturer, religioner og sivilisasjoner. Og midt i sanda sitter tuaregene. Lederne i vestlige (og andre) land har nok visst noe om dette, men ikke kastet bort tida på noe som ikke plager dem.

GRENSER i sanda er som grenser under vann, usynlige og gjennomtrengelige, men de finnes. Tida er kanskje inne for å se Sahara som fuglen, ovenfra og i sammenheng.