Grensesprengende jakt på far

Helstøpt far/sønn-historie med global klangbunn og thrillertempo.

FILM: Det er ikke bare bruken av utenlandske skuespillere som gir Marius Holsts nye film, «Blodsbånd», et internasjonalt format. Det er like mye evnen og viljen til å fortelle en historie med en høyere himmel enn våre små, trivielle samlivsdramaer. Filmen tør bevege seg inn i en problemstilling som både er lokal og global.

Det går et slags bånd her fra Marius Holsts debutfilm «Ti kniver i hjertet» (1994), idet også «Blodsbånd» er en oppvekstfilm. I likhet med nyere filmer som Michael Winterbottoms «I denne verden», Hisham Zamans kortfilm «Bawke» og Josef Fares\' «Zozo» handler den om barn som må krysse grenser og kulturbarrierer. Barna spiller hovedrollen, men problemstillingene i disse filmene er alt annet enn barnevennlige. De er mer slik verden er.

Finne far

«Blodsbånd» handler om 15-årige Mirush (Nasif Muarremi) fra Kosovo som reiser alene til Oslo for å finne sin far, Bekim (Enrico Lo Verso). Faren har startet en liten restaurant i Oslo og dessuten et helt nytt liv med norsk kjæreste. På spørsmål om familien hjemme i Kosovo, svarer han at de er døde. Hans mest åpenbare forhold til hjemlandet er et gjeldstynget forhold til den albanske mafiaen i Oslo, anført av den brutale pengeinnkreveren Ismet (Ramadan Huseini) og hans far.

Thriller

Mirush\' reise i lukkede, mørke containere er skildret fra et barns skremmende perspektiv.

Et Fantomet-blad og en lommelykt er eneste trøst, og når dørene åpnes i Oslos containerhavn, ligger den forjettede byen foran Mirush\' føtter, bare fire etasjer ned fra toppen av containerstabelen.

Fotograf John Andreas Andersens bilder er mørke og flotte. De kler stemningen i Oslos bakgater og bakgårder, der Mirush og Bekim skal møtes igjen. Manuset, som igjen er levert av særdeles dyktige Harald Rosenløw Eeg i samarbeid med Lars Gudmestad, er veldreid. Dette dreier seg om noe mer enn en sosialrealistisk flyktninghistorie, eller en psykologisk far/sønn-konflikt. Filmen utvikler seg til en thriller med dramatisk fortellerstil og til dels voldelige innslag.

Kloke valg

Men hele tiden holdes 15-årige Mirush\' dilemmaer i fokus. Han er en oppegående fyr, et baseballtalent og en smart luring som aldri lar en innbringende anledning gå fra seg. Men han er stadig et barn med en liten gutts reaksjoner på at faren ikke gjenkjenner ham. Mirush setter ting i bevegelse som han ikke er herredømme over, og han tvinges til å ta voksne valg underveis.

Marius Holst har tatt kloke valg når det gjelder skuespillere i filmen. Den unge amatøren fra Makedonia som spiller hovedpersonen har et meget uttrykksfullt, nesten gammelt, ansikt som kler rollen. Italienske Enrico Lo Verso og serbiske Mirjana Karanovich (fra Gullbjørnvinneren «Grbavica») er også sikre størrelser i europeisk film, som begge bidrar til å løfte filmen. Italienske Franco Piersantis musikk, som spenner fra balkansk folkemusikk til dramatiske strykere, underbygger både filmens etniske koloritt og dramatiske framdrift. Resultatet er helstøpt.