Grensesprenger

MOSS (Dagbladet): «Den nye dialogen på det globale kunstkartet beskrives ofte med et språk som ble formet under den vestlige dominansen av det kunstneriske verdensbildet,» sa Gerardo Mosquera under Momentum-seminaret i Moss. Kubaneren karakteriserer den postmoderne interessen for den andre som overveiende eurosentrisk , selv om perspektivet har skiftet fra den dominerende synsvinkel til interesse for den dominerte .

  • Mosquera har vært en av de mest innflytelsesrike skribenter i den latinamerikanske - og internasjonale - kunstdebatten det siste tiåret. Han var med og startet Havanna-biennalen i 1984, som en tredje-verden-manifestasjon og alternativ til vestlige stormønstringer. I Cubas hovedstad fikk kunstnere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika et forum, og biennalen ble snart en scene hvor kontinentenes nye kunst kunne eksponeres overfor vestlige kuratorer og museumsfolk.
  • Det siste var viktig og har bidratt sterkt til å eliminere eurosentristisk ignoranse overfor Den tredje verdens kunstnere etter at Muren falt og Mandela steg fram på apartheidstatens ruiner. Mosquera ble mer enn en sentral formidler av sitt eget lands kunstnere. Spesialisten på den kubanske surrealisten Wilfredo Lam hadde også store kunnskaper om samtidskunsten i Afrika. Med reiser til et 20-talls afrikanske land på 80-tallet kunne han opplyse vestlige kolleger preget av mørk uvitenhet om det fargerike feltet.
  • Mosquera ble en tidlig kritiker av den «dogmatiske populismen» som sovjetiske «læremestere» pådyttet kubanerne på 70-tallet, og hans åpenhjertighet har nok ikke gjort ham populær hos landets kulturpolitiske maktelite. Likevel har han - i likhet med mange av de fremste og internasjonalt høyt estimerte kubanske samtidskunstnere - ikke valgt eksilet. Derimot deler Mosquera i dag sin tid mellom Havanna, Mexico og New York (!) - det siste som kurator ved The New Museum på Manhattan - og gjennom listige geografiske og juridiske omveier fra embargoen. «Du forstår at immigrasjonen fra sør har ført til at det nye kartet over Latin-Amerika inkluderer USA.» Og - sluttet Mosquera smilende - «alle vet jo at det beste man kan gjøre med Coca-Cola er å blande den med sitron og kubansk rom».