Gresk drama i pels

«Dawn of the Planet of the Apes» er en mektig fortelling om lederskap, samhold, frykt og svik.

FILM: Året er 2016 og «apeviruset» vi så effekten av i «Rise of the Planet of the Apes» (2011) har utryddet store deler av menneskeheten. San Francisco ligger i ruiner, men det finnes noen hundre mennesker der, under ledelse av Dreyfus (Gary Oldman).

Men filmen begynner et annet sted, inne i skogen, der sjimpanser, gorillaer og minst én enorm orangutant kalt Maurice har dannet et levedyktig samfunn under Caesars ledelse. Caesar (Andy Serkis) vokste som kjent opp hjemme hos James Franco i forrige film og viste seg tidlig å være en smart krabat med lederegenskaper utenom det vanlige.

En statsmann
En gruppe ingeniører, med Malcolm (Jason Clarke) i spissen, er ute skogen for å finne et vannkraftverk som kan overta som energikilde når kolonien i San Francisco går tom for drivstoff. I stedet skyter de en ape, føres til Caesar og får seg en overraskelse når det viser seg at sjimpansene snakker engelsk.

Matt Reeves («Cloverfield») har inntatt registolen etter Rupert Wyatt i en film som imponerer på mange plan. Spesialeffektene, som naturlig nok preger det meste av filmen, er utsøkte. Andy Serkis, digitalt antrukket, er igjen en fabelaktig nyansert skikkelse i hovedrollen. Hans Caesar er både fysisk sterk og klok som en stor statsmann.

Nyansert
Caesars største fiende er ikke et menneske, men hans «nestkommanderende», den fryktinngytende Koba, som ble torturert av forskere i forrige film og har problemer med å stole på de hårløse. Samtidig er det noe enda mer urovekkende ved ham (det ligger en ledetråd i at Koba var selveste Stalins kallenavn) og han mangler Caesars klokskap og empati. Mistenksomme Koba (Toby Kebbell) oppdager menneskenes våpenlager og krever handling.

Svik og frykt fører til vold. Noen søker ødeleggelse og uskadeliggjøring, andre vil ha fredelig samkvem. Og det er apene som fascinerer! Her har vi to sjimpanser som er mer nyanserte enn brorparten av de menneskelige rollefigurene i sommerens storfilmer. Et gresk drama i pels som utspiller seg i den menneskelige sivilisasjons ruiner, i high-tech-hovedstaden San Francisco. Et råd: Framtida er dyster og overskyet, så se den i 2D.