Gresk salat

«Percy Jackson: Monsterhavet» byr på fiffige oppdateringer av gresk mytologi, men blir for glatt.

FILM: En vanlig gutt som får vite at han har uvanlig opphav og evner. Han bringes til et hemmelig sted der han møter jevnaldrende av samme art, noen snille og noen slemme, innføres i den nye verdens mysterier og før han aner det blir utvalgt til å beseire en mektig nemesis, ved hjelp av en vakker venninne og en klovnete kompis.

Hyppig monsterkamp
Hørt det før? Percy (Logan Lerman) er amerikansk og ikke britisk, han kommer til en leir og ikke en skole, opphavet er den greske guden Poseidon og ikke et trollmannpar.

Men det er ingen tvil om at «Percy Jackson»-serien, som er basert på Rick Riordans bøker, er et forsøk på å fylle det galaktiske popkulturelle tomrommet som har oppstått etter «Harry Potter»-seriens sorti.

«Percy Jackson: Monsterhavet» er film nummer to, og som midtfilmer flest er den mest for de innforståtte. Universet ble presentert i «Percy Jackson og Lyntyven» fra 2010. Nå regnes presentasjoner som overflødige og det gis gass fra første stund. Den ene monsterkampen avløser hverandre mens billedskjønne og pregløse starlets roper plottpremisser til hverandre gjennom effektregnet.

Fiffig oppdatering
Som i «Percy Jackson og Lyntyven» finnes det flere fiffige gjendiktninger av mytologiske fenomener i «Percy Jackson: Monsterhavet». Percy er en moderne versjon av sagnhelten Persevs, som ifølge myten rådfører seg med hesperidene, tre gamle gudinnesøstre som har ett øye på deling.

I «Percy Jackson: Monsterhavet» dukker de opp som taxisjåfører, kranglende seg imellom mens øyet spretter rundt og trafikkaos oppstår. Hermes, gudenes sendebud, er direktør for en olympisk versjon av UPS. Sånt er gøy.

De mange kampene med alskens skrømt kommer tett som hagl, men er fartsfylte og oppfinnsomme, og den siste og sterkeste av dem, titanen Kronos, er skapt av innovativ og imponerende lek med CGI.

Men ellers er «Percy Jackson: Monsterhavet» for glatt og kalkulert, for grov og likegyldig i persontegningene, for estetisk flat. Slik sett er den som kopier og snyltere flest: Det er som om den mangler en egen kjerne.