Gretafobi

Det er noe nifst med reaksjonene Greta Thunberg utløser.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer
Meninger

Makt bør kritiseres og Greta Thunberg er en av klodens mest omtalte personer. Men det er noe litt nifst ved reaksjonene jenta utløser, ikke minst fra menn i sin beste alder.

Arron Banks, en hovedsponsor av Brexit-kampanjen, kommenterte Thunbergs seilas til New York ved å si at: «Mystiske båthavarier har forekommet i august før.»

Banks er kjent for forbindelser til russiske myndigheter og søksmål mot gravejournalister -- og har nok behov for en avledningsmanøver. Men likevel: Kom han med trusler?

Enkelte kritikere er besatte av fremtoningen hennes.

«Den Heidi-aktige klesstilen sliter på nervene, den humørløse skandinaviske fremtoningen er til å bli gal av», skrev en kommentator i Daily Telegraph.

Var virkelig klærne hennes så viktige?

En kommentator i en av News Corp-konsernets (som eies av den konservative familien Murdoch) aviser beskrev Thunberg som en «dypt forstyrret» jente med «mange mentale sykdommer.»

Hun er selv åpen om at hun er i autisme-spekteret, og til dels ser ting svart-hvitt, men som de fleste vet, eller burde vite, står ikke det i veien for at hun kan forstå klimavitenskap.

Verdens kanskje mest innflytelsesrike «lunkne» klimaskeptiker, skribenten Bjørn Lomborg, delte en dansk karikaturtegning som fremstilte Greta Thunberg om fire år. To voksne kommer trekkende med en liten jente og sier:

VANT PRIS: Stiftelsen Fritt Ords Pris 2019 ble i mai tildelt Natur og Ungdom og Greta Thunberg for deres bidrag til å gjøre klima- og miljødebatten handlingsrettet og mobiliserende. Video: Privat / NTB Scanpix Vis mer

«Du er nå 20 år og den hellige status hvor ingen kan motsi deg fordi du er et søtt lite barn, er borte. Derfor har vi funnet en ny representant for klimasaken. Dette er Carola og hun er kun 14! Men takk for alt og hepp, hepp».

Både Lomborg og Banks valgte samme forsvar da reaksjonene kom: Kritikerne har ikke sans for humor! Lomborg benekter ikke at menneskeskapte klimaendringer finner sted, men hevder at siden konsekvensene ikke vil være uoverkommelige, kan tiltak av typen Thunberg foreslår (å kutte utslipp) være dyre og unødvendige.

Et fellestrekk i «Greta-kritikken» er stort fokus på den unge svenskens person og utseende. Et annet er tilsvarende lite fokus på hva hun faktisk sier. Et tredje er antydningen om at hun er en brikke kontrollert av skjulte krefter.

På nettsiden document.no avslører Fremskrittspartiets Kent Andersen sammenhengen. «Den gigantiske klimaindustrien», som antagelig er «historiens største svindel» har et problem: «Det finnes ingen klimakrise.» Derfor tyr man til «desperate midler: barn».

Også den dannete Greta-kritikken i tidsskriftet Minerva ser krefter i sving bak kulissene. En skribent understreker at en organisasjon «sto bak» fenomenet Thunberg.

Det er riktig at en organisasjon delte bilder av Thunberg, og brukte hennes navn til fundraising, men ifølge familien hennes skjedde det uten deres godkjennelse. Skribenten konkluderer likevel med at fenomenet Greta har «tvilsomt opphav».

Han viser til hennes diagnose og stiller deretter spørsmål ved om det ikke burde hete skulk i stedet for skolestreik.

Skribenten er et eksempel på den retoriske vendingen i norsk klimadebatt. Problemet er ikke lenger klimaet, men debattklimaet. Her er Thunberg en av dem som driver opp temperaturen. En rekke skeptikere blir postmodernistiske og påpeker at ting ikke er svart eller hvitt, men snarere nyanser av grått.

Thunbergs retorikk er «simplistisk, følelsesladd, anklagende og apokalyptisk», mener en annen Minerva-skribent. Mens ideene hennes er «udemokratiske, fatalistiske og berøvet det håpet og optimismen som trengs for (å) oppnå forandringer»

For den som leser hva hun skriver og sier, er det vanskelig å forstå hvorfor sekstenåringen er udemokratisk. Men en tredje Minerva-skribent, Pål Mykkeltveit, kan forklare tankegangen.

«Thunberg later til å ha en revolusjonær utopisk agenda som nesten ingen egentlig støtter», skriver han. Begrunnelsen er at Paris-avtalens intensjon om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader er «helt urealistisk», «og vil kun kunne gjennomføres med drastiske, revolusjonære virkemidler.»

Logikken er tilsynelatende at den som styrer etter Paris-avtalen er en slags leninist.

Siden regjeringen har forpliktet seg til avtalen, er kanskje øyeblikket da Erna Solberg henger borgerskapet i lyktestolpene like om hjørnet? Selv om jeg ikke helt forstår hvorfor Thunberg fungerer så godt som klikkfremmende hatobjekt, kan jeg se den strategiske fordelen. Hvis du ikke vil høre budskapet, er det effektivt å skyte budbringeren.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.