Minister bak spakene: Grete Faremo prøvesitter et F-16 jagerfly under et besøk hos den norske styrken på Kreta. «Vi kan stole på at de 'vanskelige' beslutningene om å delta i bombing i andre land er 'riktige' fordi Grete Faremo sier det?» spør forfatterne. Foto: Forsvaret / Scanpix
Minister bak spakene: Grete Faremo prøvesitter et F-16 jagerfly under et besøk hos den norske styrken på Kreta. «Vi kan stole på at de 'vanskelige' beslutningene om å delta i bombing i andre land er 'riktige' fordi Grete Faremo sier det?» spør forfatterne. Foto: Forsvaret / ScanpixVis mer

Grete Faremo og sannheten

Regjeringens ryddedugnad i Libya-bakgården uthuler det norske demokratiet.

I sin kronikk om Libya-krigen er professor i medisin Tor K. Larsen inne på måten forsvarsministeren omtaler krigens sannhet på.

Om sannheten har Grete Faremo dette å melde, i et Aftenposten-intervju 11. juni: «Jeg sier som min far da jeg som student bodde med ham: «Har du ikke en sannhet å fortelle, så hold kjeft!»

Om Norges krig i Afghanistan i samme intervju: «Vårt oppdrag i Afghanistan (....) har vært å bidra til økt sikkerhet for den jevne afghaner, i regionen og her hjemme.»

En meningsløs krig på USAs side blir til «oppdrag» og «vårt», noe nært og håndterbart. Hun passer seg for å si at «oppdraget» faktisk har bidratt til økt sikkerhet for afghanerne og i regionen.

Hva sier hun om norsk bombing av Libya i samme avis?

«Da FN gjorde sitt historiske vedtak om beskyttelse av Libyas sivilbefolkning, var det viktig for Norge å stille opp raskt!»

Med «historisk» glorifiserer hun et forhastet vedtak som flere av verdens viktigste land ikke var for. Med «raskt» forsvarer hun en grunnlovsstridig krigsbeslutning per mobiltelefon og hever den over enhver diskusjon.

Faremos ryddedugnad i Libya-bakgården uthuler det norske demokratiet sammen med komiténestleder Bård Vegard Solhjell, som både er for og mot krig, men i hvert fall for demokrati i Libya. Faremo sier ingenting om å drepe Kadhafi, hans barn og barnebarn, men bruker uttrykk som «spesielt komplekse mål» (Aftenposten 4. mai). Ord som dekker over to sannheter om den krigen der Norge spiller en ledende rolle: Bombing dreper alltid. Bombing dreper sivile.

«Derfor gjør Nato og vi alt vi kan for å unngå - så langt som overhodet mulig - at operasjonen rammer uskyldige» (Aftenposten 21. juni)

Fra å skulle beskytte sivile handler det altså nå om å drepe så få som mulig?

Om forsvarets planer om kjøp av nye fly sier hun: «Kampflykjøpet er en sak av stor viktighet. Det er Fastlands-Norges største investering, Forsvarets største noensinne.» I setningen før har hun gaveinnpakket saken som spennende og energigivende: «Jeg har mye energi, og får mye energi av å jobbe med spennende politikk og samfunnsspørsmål.» Viktigheten og størrelsen gjør flykjøpet til noe positivt i likhet med «Norge er en humanitær stormakt» i samme intervju.

I Dagsavisen 15. juni: «Vi leverer i internasjonale operasjoner». Bombingen er blitt til levering. Alt som har med brå død, drap og angrep å gjøre er luket ut av ministerens språk. Det talende navnet på flyet er Joint Strike Fighter. At vi trenger 56 slike angrepsskreddersydde maskiner uttrykkes i et teknokratisk, markedstilpasset språk: Relevans, teknologisk sprang, videreutvikling, bærebjelke i vårt forsvar.

Om seg selv og sitt departement sier ministeren at de har «evner til å jobbe langsiktig» og har «mot til fortløpende å ta de vanskelige, men riktige beslutningene».

Vi kan stole på at de «vanskelige» beslutningene om å delta i bombing i andre land er «riktige» fordi Grete Faremo sier det?

Med sitt ordvalg unngår Faremo de løgnene hun måtte servert om hun hadde snakket klart. Kanskje skulle hun fulgt sin fars råd og holdt munn.