Grethe Svensen

Kirkelig Kulturverksted tyr til billig cd-konsept for å spe på økonomien.

I utgangspunktet ligger det ikke noe suspekt i det å fylle et nytt album med bare gamle, tidligere innspilte låter. Det kan være mange gode grunner til å hylle en låtskriver og til å bringe mer eller mindre glemte låter fram i lyset på en ny måte.

Grethe Svensen har både for stor respekt og for liten innlevelse i Bjørn Eidsvågs låtmateriale på sin «Svensen synger Eidsvåg»-plate.

Eidsvågs styrke er hans evne til å bringe nerve, varme og menneskelig feilbarlighet inn i visepop med masseappell. Svensens problem er at hun framfører de samme tekstene helt uten denne troverdigheten.

Tolkningene hennes av Eidsvåg-schlägere som «Fly barn, fly», «Klovnar» og «Hvor er du» er preget av stiv distansekarakterløshet. Svensen er flink nok, men helt uten evne til å gripe. I tillegg er plata spilt inn av en gjeng gammeldagse flinkismusikere som alle er medlemmer i Bjørn Eidsvåg Fanklubb - uten feinschmekkeregenskapene til de folka far sjøl pleier å ha med seg og uten vilje gi disse visene en fornyet kant.