Gretne, gamle Ap-gubber

GRORUDDALEN: Norvald Mo tar en Martin Kolberg i sitt siste tilsvar til meg. Han blir såret, utviser det han mener er rettmessig harme, og selvkritikk er det siste i verden som faller ham inn. Men Mo, hvordan skal du kunne løpe fra at (forhåpentligvis) edru, voksne menn i Ap kaller partikolleger for blåruss og vestkantdirektører? For din egen sjelefreds skyld bør du på vegne av partiet ditt si unnskyld til de som ble uthengt av Ap-mobben.Når jeg påstår at Ap fisker i «misnøyens landskap» er det ikke alle som bor i Groruddalen jeg sikter til, men til det spesielle regime mellom de som styrer og de som blir styrt som oppstår på steder som faller etter samfunnsutviklingen, for eksempel Ap-bastioner som Groruddalen, Innlandet og Finnmark. Det snåle er at velgerne her ikke tenker at nok er nok og forkaster det fossile sosialdemokratiet som har ført dem ut i uføret, men snarere tvert imot ber om mer. Det oppstår et Stockholm-syndrom (der gislene fikk sympati for gisseltakerne) så velgerne får sympati for politikerne som roter dem lenger og lenger inn i avmakten.

GRORUDDALENS STORE problem er at gretne, gamle AP-gubber har monopol på virkelighetsbeskrivelsen. Dermed blir det samferdsel for alle penga. Finnes det egentlig en større lykke enn å sitte i bilen sin og sniffe inn lukta av nylagt asfalt? Hvorfor er det ikke sterkere fokus på det livet som leves mellom rommene i Groruddalen? Slipp de unge, kvinnene og minoritetene til. Da kan Groruddalen bli et paradis.