Gretten grateng

Styr unna.

FILM:På «Halo» synger den amerikanske popartisten Beyoncé Knowles ordet «halo» 69 ganger.

Ikke dårlig, med tanke på at låta varer litt i underkant av fire minutter. At singelhiten mildt sagt er enerverende er ingen overdrivelse. Poenget er at det mest overraskende med «Obsessed», en vits av en film, er at «Halo», en ubrukelig poplåt, ikke er å finne på soundtracket.

Kopi
Beyoncé Knowles spiller nemlig en av de bærende rollene. Hun er husfruen som er gift med den suksessrike finansmannen som blir utsatt for den vanvittige hundjevelen. «Obsessed» er en kopi av «Farlig begjær» fra 1987, thrilleren der en gift mann (Michael Douglas) har en affære med en kvinne (Glenn Close) som blir besatt av ham.

Men sammenlikningen er urettferdig. Til tross for at «Farlig begjær» ikke er noen genistrek av en film, inneholder den i det minste en nerve, en slags moral, og en grei andel severdighet. Kvaliteter «Obsessed» mangler.

Parodisk dårlig sjablong
Regissør Steve Shills film er lite annet en parodisk dårlig sjablong. Scener, skuespillere, ja, faktisk hele filmen framstår som ute av balanse. Ektemannen er ikke engang utro.

Hvorfor, hvorfor, hvorfor, spør man, før man blir så svimmel at man flirer. At Idris Elba, mannen bak en av de kuleste gangsterskikkelser i moderne tv-historie, Stringer Bell i «The Wire», har takket ja til denne søppelproduksjonen er utenfor min fatteevne.

Kanskje var det Beyoncé som fristet. Kanskje han ble hypnotisert av hennes sjantende «halo halo halo». «You are my halo halo halo».