Grey DeLisle

Ujevn oppfølger fra særegen artist.

CD: Du veit at du går tøft ut når du åpner et album med en skjør countryversjon av Queens pompøse «Bohemian Rhapsody», og det styrker troverdigheten når du slipper unna med det. Grey DeLisle ga ut en overbevisende debut i fjor, forsiktige «The Graceful Ghost». På oppfølgeren inntar spøkelset en annen og mer utadvendt rolle, men uten at det gir fra seg mystikken. Det skyldes ikke minst Greys innsmigrende stemme, som er mer uttrykksfull enn vakker. Likevel må det anføres at hun på «Iron Flowers» tar litt flere sideveier enn det som godt er. Den kantete «Right Now» (med en skjærende «Queen-gitar») og de støyende rockerne «God\'s Got It» og «Blue Heart» kler henne svært dårlig. På den annen side glitrer hun i slepende «Joanna» , Tom Waits-aktige «Who Made You King» og fire-fem låter som høres ut som altfor bra overliggere fra forrige plate.