Grimstads synsing

SPETALEN-SAKEN: Dagbladet er med rette dømt for å ha injuriert Spetalen. Og de grunner Carl-Erik Grimstad gir i Dagbladet 06.10 for å anke, vil i alle fall ikke føre til annet resultat i ankeinstansen. Grunnene er nemlig helt gale:

Grimstad synes å tro at fordi Spetalen er kjent, så skal han etter gjeldende rett ikke ha rettsvern som andre. Det motsatte følger imidlertid av nyere praksis fra Menneskerettighetsdomstolen. Her har nå selv politikere vern mot injurier. Eksempelvis har selv kontroversielle politikere som Jörg Haider i Østerrike og nasjonalisten Le Pen i Frankrike vunnet injuriesaker i sine hjemland, foruten en rekke mer ukjente statsledere og lokalpolitikere over hele Europa. Dømte medier har klaget forgjeves i alle disse saker.

Grimstad sammenligner med den såkalte Tønsbergs Blad-saken, men dette blir å sammenligne epler med pærer. I saken mot Tønsbergs Blad hadde avisen presumptivt seriøse, offentlige kilder som grunnlag for den mistanke som ble skapt. EMD legger stor vekt på at vi alle skal få vite hva det offentlige driver med, hvilket veiet tungt i resonnementet. Men i Spetalen-saken har vi ikke engang fått vite hva avisen har bygget på. Til mer relevant illustrasjon kan derfor heller vises til nylig avsagt dom i Strasbourg, i klagesak mot Moldova. Her hadde avisen tre uavhengige troverdige, åpne kilder å bygge på, men det hjalp ikke. Klagen til Strasbourg førte ikke frem. Den fellende injuriedommen stod seg.

Det følger for øvrig av krystallklar og etter hvert langvarig EMD-praksis at det viktigste elementet i god tro-vurderingen er om avisen kan føre sannhetsbevis eller ikke. Her falt jo Dagbladet igjennom. Hvordan Grimstad dermed kan påstå at dommen ikke inneholder elementer som tyder på at avisen ikke var i god tro, fremstår derfor som en gåte. Misforståelsen her skyldes trolig at Grimstad synes å mene at spørsmålet om kildenes troverdighet er noe annet enn god tro, men dét er feil. Vurderingen av kildenes pålitelighet er nettopp sentral i aktsomhetsvurderingen. Er kildene/bevisene ikke gode nok, er hovedregelen at massemediet skal dømmes.

Grimstad viser også til at pressen ifølge praksis skal ha rett til å overdrive, jfr. bruken av begrepet "amok". Her har Grimstad sitt eneste gode og relevante juridiske poeng. Men retten til overdrivelse slår etter praksis ikke igjennom i saker hvor saken gjelder beskyldninger med konkret, faktisk innhold, som her. Og når Grimstad påstår at det til sammenligning ville være tillatt å beskylde noen for å være "idiot", så er dét direkte i strid med EMDs domspraksis. Jeg viser til sak mot Polen fra 1999, der Menneskerettighetsdomstolen opprettholdt injuriedom hvor saken nettopp gjaldt slik beskyldning.

Grimstad viser til Høyesteretts dom i Nordlandsposten-saken fra 2002, men det kan trygt fastslås at denne dom ikke lenger er uttrykk for gjeldende rett på viktige punkter. Dét viser senere dommer i Høyesterett, særlig siste injuriesak i Høyesterett fra 2005, der jeg selv prosederte i sak mot Fædrelandsvennen. Grimstad påstår tingrettens dom er fri for juridisk drøfting, men møter seg vel selv på et vis i døren, som man vil skjønne. Det er vel snarere Grimstad som driver med synsing uten tilstrekkelig hensyntagen til relevant jus. Og når det anføres at Dagbladet bør frifinnes fordi Spetalen kan få anledning til å komme til orde i andre medier, blir det hele naivt. Tror virkelig Grimstad at folk flest vil anse saken som avgjort hvis Spetalen hadde sagt til Dagbladet at han ikke hadde gjort noe galt, når han klistres utover hele forsiden? Nei, det må nok sterkere lut til enn som så, og tingretten har gjort rett i å dømme Dagbladet.

Grimstad viser også til at Norge er felt noen ganger i Strasbourg, men nevner ikke at enda flere norske saker har gått i motsatt retning, i favør av personvernet. Og de siste årene har europeisk presse forøvrig tapt et femti-tall klagesaker på rad mot fellende injuriedommer avsagt over hele Europa, i sammenlignbare saker. Men denne nye rettsutviklingen er ikke kjent i Norge, hvilket Grimstads artikkel bekrefter. Heller ikke er rettstilstanden tilstrekkelig kjent hos våre domstoler, dessverre, og media hjelper ikke akkurat til med å få frem nyheter på dette rettsfelt. Dét kan jo få betydning når saken skal behandles i lagmannsretten. Om Dagbladet vil gå på nok et tap her, gjenstår derfor for så vidt å se.