Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Grip dagen med med Horats

Kan oder skrevet av poeten Horats i antikkens Roma hundreåret f.Kr., angå andre enn spesielt interesserte?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Horats er oss ikke så fremmed som vi kunne tro. Når vi synger Hans Hansons folkevise «Astri, mi Astri», er det faktisk en ode av Horats vi synger.

Vi finner Horats-innslag i dikt av Wessel, Wergeland og Vinje. Mangfoldige gullkorn og fyndord som vi gjerne krydrer konfirmasjonstalene med, har sin opprinnelse i Horats.

Det sangbare

Det er Johannes Gjerdåker som nå gir oss Horats i direkte tapning - i motsetning til Hans Hanson. Hos Gjerdåker heter det ikke «Astri, mi Astri», men:

Då du, Lydia, heldt meg kjær,

den tid du ikkje lét andre få armen slå

rundt om kvite halsen din,

Persarkongen var då ikkje så sæl som eg.

Gjerdåker gjengir Horats' versemål, så å si bokstavelig. Det synger seg ikke inn i en som når Svanaug «så gliskleg på Langeleiken spelar». «No held Chloë frå Trakia meg i lekkjer med song, ljuvt med sitt strengjespel,» står det tilsvarende hos Gjerdåker. Oder er dikt til å synges. Det sangbare er nok gått noe tapt i Gjerdåkers gjendiktning.

Tydelige ord

Men vi kommer uansett Horats inn på livet. Hans poesi må betegnes som de klare og tydelige ords poesi. Den har «ei klår og gjennomsiktig målføring», skriver Gjerdåker i forordet. Ordene formidler tanker, ideer, livsvisdom og livsfølelse. Når han spinner inn bilder fra gude- og heltesagn, så får disse bildene en illustrerende funksjon. Det er mulig å bli klok på Horats' oder.

Han var dessuten en reflekterende dikter, det vil si: Han reflekterte over diktekunsten. Han skrev en «Ars poetica» som stadig er en sentral poetikk. (Brevet om diktekunsten, utgitt i Idé og tanke, 1963 og 1997.)

Det er som om vi lærer mennesket Horats å kjenne gjennom hans dikt. Det skinner gjennom at vi har med en moderat livsnyter å gjøre, en som ikke gikk til ytterligheter, verken i liv eller diktning. Han forsøkte å forene motsetninger.

Diktningen skulle ikke enten være behagelig eller nyttig. Den skulle være begge deler. Uttrykket «den gylne middelvei» er Horats'.

Desertør

I motsetning til en av årets romanfigurer likte han ikke å bli skutt på. Han deltok i slaget ved Filippo i år 42 og deserterte: «...eg frå skjoldet stakkarsleg tok på flukt.» Feighet? Han utviste heller sivilt mot. Seinere nøt han keiser Augustus' bevågenhet.

Vennedikter

Ja, hvorfor dø en heltemodig død, når en kan leve et lykkelig liv i landlige omgivelser og vie seg til bøker, diktning, den edle drue, venner og venninner?

Horats må ha vært en av litteraturens første vennediktere. Han inviterte dem til sitt gods og bød på mat og drikke, samtaler og diktopplesning, for så å udødeliggjøre dem i sine oder:

Hugs det, Leuconoë! Sil no din vin; ha ikkje for stor von

stutt som livslaupet er! Medan me her talar vil tida fly

frå oss; grip dagen no! Dagar som kjem? Lit ikkje stort på dei!

Carpe diem! Grip dagen! Det er altså fra dette diktet de ordene stammer.

Hele Norges coronakart