UTFORDRER UTENRIKSMINISTEREN: Satsingen på helse og utdanning i bistandspolitikken må kobles til den globale kampen mot skatteunndragelser og skatteparadis. Grip muligheten, Ine Eriksen Søreide, er utfordringen til utenriksministeren fra kronikkforfatterne. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
UTFORDRER UTENRIKSMINISTEREN: Satsingen på helse og utdanning i bistandspolitikken må kobles til den globale kampen mot skatteunndragelser og skatteparadis. Grip muligheten, Ine Eriksen Søreide, er utfordringen til utenriksministeren fra kronikkforfatterne. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Paradise Papers

Grip muligheten, Ine Eriksen Søreide!

Skatteskuta seiler fra den ene frihavnen til den andre og frarøver fellesskapet enorme verdier.

Meninger

Norge satser tungt på helse og utdanning i bistandspolitikken. Det er bra. Tilgang til skole og helsetjenester er helt sentralt for å avskaffe fattigdom. Men skal man lykkes må satsningene kobles til den globale kampen mot skatteunndragelser og skatteparadis.

Utvikling finansieres først og fremst av landene selv. Utenriksministeren har nå en gyllen mulighet til å bidra. Grip den!

Paradise Papers har vist oss det enorme omfanget av skatteparadisenes virksomhet. Nok en gang ser vi hvordan en global industri av hemmelighold bistår politikere, selskaper og kriminelle i å frarøver fellesskapet enorme verdier gjennom korrupsjon, hvitvasking, skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet.

Den internasjonale responsen på skattemisbruk og økonomisk hemmelighold står overhodet ikke i forhold til de dyptgripende problemene i kjølvannet av dette systemet. Skatteskuta seiler fra den ene frihavnen til den andre og frarøver fellesskapet enorme verdier, uten at noen evner å styre den på rett kurs.

Utviklingslandene er minst rustet til å møte utfordringene. Ifølge ferske beregninger taper utviklingslandene over 1600 milliarder kroner hvert eneste år som følge av skattesnusk fra multinasjonale selskaper. Eliter i fattige land har sikret sine verdier gjennom å overføre dem til skatteparadiser. Det er beregnet at 30 prosent av all finansformue i Afrika er gjemt i skatteparadiser. Det anslås at dette koster afrikanske land 14 milliarder dollar i året i tapte skatteinntekter. Dette er nok penger til å betale for helsetjenester som kunne reddet livene til fire millioner barn og ansette nok lærere til å gi alle afrikanske barn skolegang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skatt er ett av få globale temaer som ikke reguleres av noen global, mellomstatlig institusjon. Det finnes et sikkerhetsråd i FN, en Verdens Handelsorganisasjon, et internasjonalt pengefond, et internasjonalt rammeverk for klimaforhandlinger og til og med en internasjonal postunion. Det finnes ikke noe tilsvarende for skatt, et satsningsområde hvor en koordinert innsats virkelig kunne monnet.

I stedet finnes det i dag mange regionale sammenslutninger og ad-hoc institusjoner som fyller ulike funksjoner. Et eksempel er Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som bare består av 35 av verdens rikeste land. Under FN finnes det i dag bare en underfinansiert ekspertkomité som møtes to ganger i året, uten en politisk rolle.

Mangelen på internasjonalt samarbeid tillater en pågående skattekrise, hvor en dynamikk ute av kontroll fører oss inn i et uverdig kappløp mot bunnen. Selskapsskatt synker over hele verden, ofte ikke som følge av en villet politikk, men som en reaksjon på press utenfra: Den globale skattekonkurransen.

Konsekvensen er at store selskaper og de rikeste personene i verden i stadig mindre grad er de som bidrar til verdens statskasser, mens vanlige lønnstakere og forbrukere må ta regningen. Dette er kanskje den sterkeste drivkraften til den økende økonomiske ulikheten vi ser i verden i dag.

Vi har kunnskap nok til å si at det internasjonale skattesystemet er i en global krise med systemiske årsaker. Dette er et globalt problem, som krever en global respons. Tiden er moden for et internasjonalt FN-toppmøte mot skatteparadis og finanshemmelighold. Få andre land har samme mulighet til å ta initiativ til et slikt møte som Norge.

Utenriksdepartement og embetsverk har stor faglig kompetanse på feltet og var tidlig ute med å sette spørsmål knyttet til skadelig internasjonal skattekonkurranse og finansielt hemmelighold på den internasjonale agendaen. I en periode da få andre myndigheter snakket på høyt internasjonalt nivå om disse spørsmålene, tok Norge viktige internasjonale initiativer mot hemmelighold og for innsyn i skatteparadis.

I kjølvannet av Paradise Papers vil mange stater være interesserte i å diskutere disse problemene på et internasjonalt toppnivå.

Dette er en gyllen mulighet for Norge til å ta grep, blant annet ved å tilrettelegge for internasjonale forhandlinger på disse spørsmålene.

Med andre ord ligger alt til rette for at vår nye utenriksminister kan lykkes hvis hun tar roret og styrer skatteskuta på rett kjøl. Norge bør ta initiativ til et FN-toppmøte om finansielt hemmelighold og skattemisbruk og vise at Norge er et land å regne med i dette arbeidet.

Hvis ingen tar dette lederskapet, vil skattepiratene fortsette sin elleville seierstokt, med våre felles verdier som utbytte i lasterommet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook