Gripende historie

Henning Mankell har forlatt Kurt Wallander og tar oss med til Afrika og Sverige på slutten av 1870-tallet. Hovedpersonen er ni år gamle Daniel, som flyttes fra Kalahari til Skåne av en velmenende eventyrer - for å få leve et sivilisert liv. Det blir en sterk og gripende historie.

I 1876 reiser en svensk student og eventyrer inn i Kalahariørkenen på leting etter et insekt han kan oppdage. Hans Bengler er en mislykket student, som nå prøver å vinne ære og berømmelse ved å finne et lite kryp som ingen har katalogisert før.

Foreldreløs

Han finner noen insekter, blant annet en bille han mener er ukjent, men han finner også en liten foreldreløs gutt som han vil redde ved å adoptere. Bengler gir ham navnet Daniel, og tar ham med seg til Sverige. Han forlanger at Daniel skal kalle ham Far, og har tenkt å oppdra ham til å bli et godt og kristent menneske. Han bevæpner ham med setningene «Jeg heter Daniel. Jeg tror på Gud», og tror det er nok til å integrere en svart gutt i et samfunn som aldri har sett noe så annerledes før.

«Det tok tid før Daniel forsto at det fryktelige stedet de var kommet til, var stedet der Far var født.» Møtet med sivilisasjonen - i dette tilfellet en forholdsvis primitiv skånsk bygd - var et sjokk for «villmannen fra Afrika», som var revet bort fra alt han kjente. Og Bengler, som egentlig ikke vil vise fram Daniel som en annen raring, tjener penger på å reise rundt og holde foredrag, med negergutten som høydepunktet i forestillingen.

Tragedie

Bedre blir det ikke når vaklende Bengler finner ut at han ikke lenger vil ha ansvaret for Daniel. Han setter ham bort til et barnløst bondepar, og reiser tilbake til Kalahari - stedet Daniel lengter etter både dag og natt. For selv om ekteparet er snille, og kona Alma gjør sitt beste for å forstå pleiesønnen, så kommer de ikke helt overens. Forskjellene er store, og Daniel har havnet et sted han bare vil bort fra. Naturligvis ender det med tragedie.

Historien om Hans Bengler og lille Daniel kan godt ha rot i virkeligheten. Henning Mankell skriver i etterordet at dette er en roman, og at hendelsene og menneskene i boka ikke har noen direkte forbilder. «Men det betyr ikke at eventuelle likheter med historiske hendelser eller mennesker er en ren tilfeldighet.» Luringen.

Uansett har han skrevet en både sterk og gripende historie om en guttunge som havner i en håpløs situasjon - påført ham av en tankeløs og velmenende eventyrer som ikke ante hva han holdt på med.