Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Nyliberalisme

Griper inn i våre tanker og vår sjel

Det er på tide å kaste selvhjelpsbøkene, og heller stå samlet mot nyliberalt tankegods som gir altfor mange følelsen av å aldri være bra nok.

FAVORISERER OG STRAFFER. 40 år etter Ronald Reagan og Margaret Thatcher's æra, har en hel generasjon vokst opp under nyliberal økonomi og tenkemåten som hører til. Og nyliberalismen favoriserer visse personlighetstrekk og straffer andre, skriver kronikkforfatter. Her tar Thatcher imot Reagan i Downing Street i juni 1984. Foto: Herbie Knott / REX / NTB Scanpix
FAVORISERER OG STRAFFER. 40 år etter Ronald Reagan og Margaret Thatcher's æra, har en hel generasjon vokst opp under nyliberal økonomi og tenkemåten som hører til. Og nyliberalismen favoriserer visse personlighetstrekk og straffer andre, skriver kronikkforfatter. Her tar Thatcher imot Reagan i Downing Street i juni 1984. Foto: Herbie Knott / REX / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Linn Stalsberg
Linn Stalsberg Vis mer

Det er alltid vanskelig å virkelig forstå sin egen samtid. Sannsynligvis er det våre barn eller barnebarn som kommer til å analysere tida vi lever i nå, med et klarere blikk enn vi som står midt i det, evner selv. Vi er så viklet inn i alt dette, at det meste vi gjør, tenker og mener, framstår som «sunn fornuft». De store kritiske spørsmålene som kan streife oss, forsvinner ofte i hverdagens krav, mange gjøremål og et ønske om å passe inn i den verden man tross alt har fått tildelt.

I ei ny bok, «Det er nok nå. Hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur,» forsøker jeg likevel å forstå hvor dagens økonomiske system kom fra og hva dette systemet gjør med oss som lever inni det.

En typisk ting for vår samtid, er alle selvhjelpsbøker som presenterer løsninger for utfordringer vi kjenner på. For eksempel hvordan vi selv kan løse tidsklemmer eller bli mindre stresset, hvordan vi kan bli mer effektive på jobb, hvordan vi burde tenke mer kreativt eller huske bedre i hverdagen, hvordan bli en bedre mor eller far eller kjæreste, hvordan få flere «likes» på sosiale medier, eller hvordan du kan redde økologien fra kollaps dersom du blir en etisk forbruker.

Hvis du ikke orker å lese ei bok, finnes en endeløs rekke foredrag på YouTube med samme budskap: Du er løsningen, du har løsningen, du kan alltid bli en bedre versjon av deg selv, du kan redde verden. Det er bare opp til deg, alene.

Vi ønsker sterkt å bli bedre utgaver av oss selv. Men hvorfor gjør vi det?

Få av rådene man får i selvhjelpsbøker, utfordrer samfunnet rundt leseren, eller ber deg spørre aktivt: Hva slags føringer ligger i samfunnet rundt meg, som gjør at jeg så ofte føler på et tidspress, eller en uro og usikkerhet inni meg? Hva slags krefter er det, som i dag skaper slitasje på både mennesker og jordklode?

Den belgiske psykologen Paul Verhaeghe skriver i boka «What about me? The struggle for identity in a market-based society» at den nyliberale ideologien står i direkte kontrast til det evolusjonære sosiale mennesket når den dyrker fram usympatiske trekk ved oss, som egoisme og egeninteresse. Hvem vi er, og hva slags mennesker vi er, er alltid avhengig av hvilken sammenheng vi lever i, mener han, og skriver:

«Etter flere tiår som forsker og terapeut har jeg blitt overbevist om at økonomiske endringer har en grunnleggende påvirkning, ikke bare på våre verdier, men også på personligheten vår. 30 år med nyliberalisme, frie markedskrefter og privatisering begynner å slite på oss når det å prestere har blitt en norm. Og konsekvensene av dette prestasjonsjaget kan bli utfordrende for hver og en av oss.»

40 år etter at Margaret Thatcher ble valgt til statsminister i Storbritannia, og Ronald Reagan ble president i USA, har en hel generasjon av oss vokst opp under nyliberal økonomi og tenkemåten som hører til. Og nyliberalismen favoriserer visse personlighetstrekk og straffer andre. Det vet vi godt, hvis vi tenker etter, for det påvirker ganske direkte hvordan vi oppdrar barna våre, og hva slags egenskaper vi håper at de kjapt får på plass.

Personlighetstrekk som er attraktive i dag, er for eksempel å være utadvendt, sosial og selvhevdende, som voksen bør man være god på «å nettverke» og kjenne mange mennesker, og helst også ha evnen til å snakke seg selv opp og gjerne bløffe litt rundt egne prestasjoner. I tillegg skal man være fleksibel, impulsiv og aldri redd for en utfordring eller omstilling.

Målet er få mer ut av en gitt situasjon enn alle andre i samme situasjon. I ytterste konsekvens blir andre folk primært dine konkurrenter framfor medmennesker. Hva gjør det med hvordan vi anser menneskene rundt oss, og – oss selv?

Den franske filosofen Dany-Robert Dufours skriver i boka The art of Shrinking Heads om nyliberal ideologi: «Det er ikke bare institusjonene våre som er i fare, det er også, og mer enn alt: hva vi er». Å snakke om materialisme, egoisme eller individualisme blir for enkelt, hevder han. For nyliberalisme handler om mye mer, det handler om å endre selve mennesket, hva og hvem vi er, når han påstår: Vi lever rett og slett midt i et historisk eksperiment.

Hvis vi tenker etter, vet vi at dette Dufour nevner, er en del av den store samtalen rundt oss i vår tid: diskusjoner i beste sendetid om unges psykiske uhelse, alle som snakker ut om angst og depresjoner, det ene prateprogrammet på P2 etter det andre om alle varianter av menneskelig fremmedgjøring, om angst, depresjoner, terapi, om skolebarn som bruker yoga mot stress, debatter om tidsklemme, travelhet, vemod over hektiske dager, en følelse av at tiden flyr mens vi halser etter.

Likevel vender vi altfor ofte fokus, frustrasjon og harme innover mot oss selv, hver og en alene, framfor å sammen stille spørsmål ved hva og hvem som tvinger denne uroen fram.

Et politisk demokrati er tross alt basert på kollektive løsninger, og det har alltid være slik endringer til det beste for menneskene har skjedd. Men vi må lære mer om hva slags villet politikk det er vi kjemper mot, hva slags ideologi vi lever under i vår tid, som ikke bare handler om politikk og økonomiske modeller, men også griper inn i våre tanker, våre følelser og vår sjel.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media