Grisekjøring i Gramart

  • Grammofonartistenes forening (Gramart) har fått nytt styre. Økonomisk rot og mistillit til det forrige styret og Gramart-ledelsen ved Casino Steel og Øivind Myhrvold har vart i måneder, og er årsaken til skiftet. Frontene har vært iskalde. Bjørn Eidsvåg, Åge Aleksandersen, Jørn Hoel m.fl. lyktes ikke i sitt forsøk på forsoning. Philip Kruse (ny styreleder), advokat Søren Lous og den såkalte opprørsfraksjonen tok siste stikk og fikk flertall for sitt styre på generalforsamlingen tirsdag.
  • Fokuset på og bevisstgjøringen av Gramart er positiv. Det er en viktig forening for norske plateartister og solister, men de færreste har gjort annet enn å betale medlemsavgiften. Gramart arbeider bl.a. med rettighetsspørsmål og advokatbistand, og er representert i vederlagsbyrået Gramo.
  • Men kampen om Gramart har også en sterk bismak. Selv om stormen har lagt seg, har opprørsfraksjonen og det nye styret fremdeles blodtåka hengende over seg. Nå går de på heksejakt, og skal kaste Steel og Myhrvold som Gramarts representanter i Gramo-styret. Myhrvold er også ansatt som prosjektleder i Gramart, men Kruse vil sparke ham fra jobben. Det nye styret har ikke tillit til ham, og hevder at hans økonomiske rot er fellende. Derfor vil de trekke ham for arbeidsretten - uavhengig av om Økokrim, som etterforsker Steel og Myhrvold, skulle henlegge saken eller en domstol skulle frifinne dem.
  • Dette er direkte frastøtende. Jeg har ikke noe behov for å beskytte verken Myhrvold eller Steel, men inntil det eventuelt er slått fast at de to virkelig har beriket seg på medlemmenes bekostning eller gjort noe ulovlig, er de å betrakte som uskyldige. Dette er elementære prinsipper i et demokrati. Derfor er det ganske ekkelt å se fråden rundt kjeften på Ole Paus, Øystein Sunde og andre som skriker: Korsfest! Korsfest!

Hvorfor ikke vise litt ydmykhet? Det er ikke så sikkert at styret har støtte fra flertallet av de 3000 medlemmene. Opprøret startet innenfor en liten krets av oslomusikere, og derfra kommer også støtten.

  • På mange måter er Gramart-medlemmenes motpart musikkforlagsbransjen. At forleggeren Philip Kruse er Gramarts nye styreleder, er jeg derfor lite bekvem med. Det blir nesten som om en NHO-leder skulle bli LO-tillitsvalgt.

Artikkelforfatteren er medlem i Gramart, men har unnlatt å bruke stemmeretten på de to generalforsamlingene.