Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Griseprat i tusen år

Vemmes du av grisepraten på dovegger? Da skulle du sett innrissene på tusen år gamle runepinner.

Ek kann gilja! (jeg kan forføre, ligge med jenter), «Smipr sarp Vigdmsi» (smeden pulte Vigdis) og «Ali er stropinn i rassin» (Åle er pult i ræva) er bare noen av grovhetene folk fant det for godt å risse inn i trepinner og beinstykker for hundrevis av år siden.

FOLKETS RØST:

- Dette er folkets røst, skjønner du, sier Karin Fjellhammer Seim. Hun underviser i norrønt språk og litteratur ved NTNU i Trondheim, og er særlig interessert i tidligere tiders obskøniteter.

- Jeg jobber med runeinnskrifter generelt. Griseinnskriftene er bare en bigeskjeft, noe jeg kom over og begynte å samle på. Jeg synes det er litt artig å se på sånne tekster som vi vanligvis ikke finner i kongesagaer og liknende, sier Fjellhammer Seim.

I en artikkel i forskningsmagasinet Gemini gir hun flere konkrete eksempler:

Det var straffbart å beskylde noen for homosex, men i norrøne tekster finner vi likevel ordene «rass-argr» eller «rass-ragr» som betegner en umandig, homofil, pervers og foraktelig person. Nymfomane kvinner ble omtalt som «fudorg».

«Felleg er fup sin bylli» står det på en runepinne fra Bergen på 1200-tallet. Dette er i en nytolkning av Fjellhammer Seim tydet til å bety «Fæl er fitta, måtte pikken skjenke den».

I GAMLEBYEN I OSLO:

På en bergensk runepinne står det om «Jsn silkifup» (Jon silkefitte), «Guttormr fupsleikir» (Guttorm fitteslikker) og «Jsn fupkzla» (Jon fittekule).

- Vi vet ikke om disse personene hadde slike kallenavn eller om det var noen som moret seg med å knytte tabuord til høyst respektable navn, sier Seim.

- Når begynte griseriet?

- Vi vet ikke hvor langt tilbake man kan finne sånne ord, men byinnskriftene i Bergen går iallfall tilbake til 1100-tallet. Det er også gjort slike funn i gamlebyen i Oslo.

- Så folk var minst like grove i kjeften for 1000 år siden?

- De hadde et kjønnsliv, iallfall, men hvor opptatt de var av griseprat vet vi ikke. De var jo opptatt av så mye annet også. Det er minst like mange fromme bønner i innskriftene, både på gammelnorsk og latin, sier Fjellhammer Seim, som er i tvil om hvor tabu ordene egentlig var:

- Vi kaller det griseprat, men det er ikke sikkert det var det før i tida. Det kan jo være at disse ordene var en del av dagligtalen.

GIR ET KICK:

Griseskriftene utgjør bare en liten del av de 800 byinnskriftene som er funnet siden 1950-tallet.

- I forskningssammenheng er dette bare en bisetning. Det er så mye annet spennende i runeinnskriftene, sier forskeren, før hun kommer med en liten selverkjennelse:

- Det er litt artig, jeg må innrømme det. Jeg får et lite kick når jeg oppdager en ny innskrift.

LANG TRADISJON: Tradisjonen med å risse inn tabuord går minst 1000 år tilbake. Forskjellen er at i vår moderne tid er fenomenet mest utbredt på dovegger.<!--/BTEK0--><!--BTEK1-->
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media