Griseprat, paranoia og småkriminelle typer

Oppløftende start på året for norsk hiphop.

A-laget: Vågard Unstad, Petter Sundby og Girson Dias utgjør raptrioen A-laget fra Bergen. Foto: Andrew Amorim
A-laget: Vågard Unstad, Petter Sundby og Girson Dias utgjør raptrioen A-laget fra Bergen. Foto: Andrew AmorimVis mer

ALBUM: 2010 var et usedvanlig spennende rapår. Både etablerte navn og en rekke nykommere sprøytet liv inn i sjangerens mange forgreininger i USA, og jammen ser vi ikke krusninger av samme tendens her hjemme nå.

De siste dagene har det kommet flere norske raputgivelser det er verdt å sjekke ut, både rett fra «trunken» og fra stort plateselskap.

Hypnoflyt fra Bergen Mest oppsiktsvekkende er kanskje en ny mikstape fra Bergen, skrudd sammen av trioen A-laget.

Siden albumet «Rett vest» fra 2008 har de spisset sin særegne, lokale versjon av ignorant-rap. Og selv om de fleste beatsene på «Nokke feita 3» er lånt, speiles det her stor musikalitet, lekenhet og rapforståelse.

Særlig utmerker Petter Sundby alias Store P seg med virkelig original stemmebruk, hypnotiserende flyt og overraskende bilder. Han bedriver en slags bergensk gangstercrooning, luftig og breial på samme tid.  

Oppfinnsomt grisesnakk Det er umulig å komme utenom A-lagets eksplisitte griseprat. At du ikke bør høre på dette med farmor, er helt åpenbart, men den siste uken har til og med unge mennesker oppvokst med gangsterrap twitret at de rett og slett synes dette blir for flaut å høre på.

Griseprat, paranoia og småkriminelle typer

Likevel, om du skulle behøve noen form for legitimering av puleprat: A-lagets tekster ble nylig grundig analysert i feministtidsskriftet Fett - og funnet (relativt) uskyldige! Deres musikalske univers er i alle fall preget av spenningen mellom hard humor og drømmer, det usmakelige og det gjennomtenkte, det oppfinnsomme og det latterlig banale.

Noe er fikst, som «Eg river av deg toppen, som om du var Håkonshallen 20. april 1944», mens andre linjer er så teite at man vel ikke kan annet enn å le(?): «Hun har digg f****; lukter mæd såpe». Uansett strekker det seg hele veien en fascinerende humor og selvutlevering igjennom tekstene til A-laget.

Regn og paranoia Litt lenger sør på kysten skjer det også ting: Kristiansand-duoen Vågsbygd Handy slapp albumet «Undervannsmusikk» rett før jul. Her samarbeider de med flere britiske produsenter (i tillegg til Salvador Sanchez, som vi ikke må glemme i denne sammenheng) noe som fører til at dette kan kalles historiens første norskspråklige grimeplate.

Vi tas med inn i en mørk, hektisk verden av overvåkende helikoptre, regn, paranoia og fyllekuler. Heldigvis klarer Vågsbygd-gutta å ta grimetematikken ned på et lokalt nivå, noe som gjør universet deres troverdig og vitalt.

Dette underbygges av den nesten desperate måten Tor Even Børufsen og Petter Langfeldt snerrer frem sine (tidvis i overkant) mettete metaforer. Det duoen mangler i finesse i flyt og tematisk bredde, tar de i alle fall igjen i energi og aggressiv attakkering av rytmene.  

Veteraner i godt slag I dette selskapet blir OnklP og Jaa9 (Pål Tøien og Johnny Johnny Engdal Silseth) som veteraner å regne. Deres tredje album som duo er delt opp i to porsjoner - seks låter kommer nå, resten i mars - og visstnok inspirert av Wam & Vennerøds kultfilm «Lasse & Geir», om to småkriminelle, blakke typer som driver dank og fester i hovedstaden.

Griseprat, paranoia og småkriminelle typer

Ingen ukjent verden for de oslobosatte lillehamringene, altså, og dette handler da også om fulle bønder i byen, dagdriveri og vittig drittslenging i øst og vest.  

De mest vellykkete låtene er produsert av «Glir forbi»-produsenten Mats «Slipmats» Lie Skåre, og det gnistrer virkelig av dette samarbeidet; fire velproduserte, potensielle raphits med refreng, vidd og dybde.

Men selv om Jaa9 og OnklP er selverklærte punsjlinerappere, sitter de såre og selvreflekterende linjene denne gang mye lenger i hjernebarken enn det vitsene gjør, som for eksempel Tøiens vemodige, fine vers på «Du eller jeg». I tillegg er «Partysvenske» med her. Den låten var fønni én gang, men så ønsket jeg helst å aldri måtte høre den igjen.

Likevel er det god grunn til å glede seg til oppfølgeren «Geir», og forhåpentligvis en rekke andre spennende norske rapbekjentskap i året som kommer. Oppløftende start på hiphop-året 2011, uten tvil!

Griseprat, paranoia og småkriminelle typer