Griseslakter norsk matindustri

- Filmen er som å pisse i den hellige norske melka, mener de.

(Dagbladet.no): Jon Martin Førland og Are Syvertsen har laget matdokumentaren «Smaken av hund», der de slakter norsk samvirkemat. Denne uka fikk de en iransk pris for filmen. Men hva med Norge?

Jo, etter at TV 2 fjernet filmen fra sin sendeflate i fjor, har Norsk filmfond gitt filmskaperne støtte til å lage en kinoversjon som kinogjengere kan se i mars.

- Vi er alle fôra opp med samvirkemat, både i magen og hodet. Vi ville lage filmen fordi vi var nysgjerrige på hvordan maten vår faktisk er. Vi er opptatt av at den maten som selges til oss, er som vi blir fortalt, sier Førland til Dagbladet.no.

Gris spiser gris

Verken Førland eller Syvertsen har bakgrunn fra matnæringen, snarere fra kommunikasjon, men mat angår alle, mener de:

- Vi framstår som to fyrer fra Skien som er opptatt av mat fordi det er noe også vi dytter i oss. Vi mener også at det ikke er en prisdiskusjon, for hvis maten er så god og sunn som det sies at den er, betaler vi villig vekk.

De har intervjuet folk som jobber i matproduksjonen, og filmet ganske mye med skjult kamera. Blant annet filmer de hvordan norske griser blir fôret med griserester - noe som er forbudt i EU.

- Det er samvirkeindustrien som hver dag hele året i flere generasjoner har definert våre meninger om mat. De har en enorm kommunikasjonsmakt og påvirkningskraft. Den misbruker de. Filmen er et oppgjør med at industrien kan selge oss et bilde av norsk mat som småskalaproduksjon, nesten økologisk, kortreist, miljøvennlig, suverent sunn og kvalitetsmessig uovertruffen - uten at motstemmer kommer til orde. Vår dokumentar er en korreksjon, et rabiat, sarkastisk innspill i den offentlige debatten. Dette er selvfølgelig som å pisse i den hellige norske melka, men det må vi tåle, det gjelder jo hva vi putter i oss hver dag.

GRISEGLADE PRISVINNERE: Are Syvertsen (til venstre) og Jon Martin Førland. Foto: PRIVAT
GRISEGLADE PRISVINNERE: Are Syvertsen (til venstre) og Jon Martin Førland. Foto: PRIVAT Vis mer

Filmen består av mange enkeltsaker, som hva grisene altså spiser.

- Vi tror også mange vil reagere på hvordan en «kyllingtresker» høster inn slaktemoden Prior-kylling. Vi mener at norske forbrukere skal vite at hver gang man tar en bit av kyllingfileten eller svinekoteletten, så tar man en bit av regnskogen i Amazonas med det samme. Og at norsk benmel som tidligere ble brukt til ftr i Norge, men som stoppet på grunn av kugalskapen, nå uten kontroll av avsender og myndigheter eksporteres til Bangladesh.

Suspekt

Flere av mataktørene som er portrettert i filmen, reagerer på hvordan de blir framstilt.

Nina Sundqvist, kommunikasjonsdirektør i Gilde, har i Nationen kalt filmen «motbydelig og suspekt».

- Det er mest det suspekte vi har hengt oss opp i, sier Sundquist til Dagbladet.no.

- Under intervjusituasjonen var det ikke noen hyggelig stemning. De som ble intervjuet fikk 83 spørsmål forholdsvis bombarderende. Og de fikk ikke se filmen før vi fikk vite at den plutselig skulle vises på TV 2. Vi stilte opp der og opplevde at det var en kryssklipping uten like, hvor man helt bevisst hadde brutt flere av forutsetningene. Vi opplevde at medarbeidere ble tatt opp både med lyd og bilde uten at de visste det, såkalt skjult kamera. Da sa jeg umiddelbart at fra vår side kunne jeg avdekke to-tre brudd på pressens «vær varsom»-plakat. Jeg synes det er et presseetisk prinsipp om å gjengi meningsinnholdet i det intervjuobjektet sier.

Filmskaperne hevder på sin side at de har brukt skjult kamera fordi det er av så stor samfunnsmessig betydning at folk får vite hvordan matproduksjonen foregår.

Sundquist vil ikke snakke om de aktuelle problempunktene, for eksempel hvorvidt en norsk slaktegris faktisk fôres med grisekjøtt, men om arbeidsmetodene til filmskaperne.

Misbruk

Også Førland og Syvertsen sier de er mer opptatt av å komme med en systemkritikk enn å gå i dybden i enkeltsaker. De mener samvirkeindustrien gir forbrukerne små valgmuligheter:

- Alle nordmenn må kjøpe samvirkemat, for den ligger i alle disker. Da bør man informere om hva maten består av, mener Førland.

Sundquist mener Gilde ikke har noe å skjule.

- Da hadde vi aldri stilt opp i utgangspunktet. Det er ikke det at vi ikke står inne for arbeidsmetodene våre, men det blir hele settingen. Gildes policy er å være åpen, ærlig og tilgjengelig, derfor føles misbruket så sterkt. Det var det totale bildet med skjult kamera og klippingen. Filmskaperne mener vi har presset på TV 2 med brev og forretningsadvokater, og det er så galt som det overhodet kan bli, sier Sunquist.

Filmen vil ha kinopremière i Oslo i begynnelsen av mars, mest sannsynlig den 9. Filmdistributøren Exposed satser også på å få til première i Bergen, Trondheim, Stavanger/Sandnes og muligens Kristiansand.

- Hva har du å si til det, Sundquist?

- Kast bort penga dine på filmen! Vi gjør ingenting.

Kyllingtresker

Også Leif Jørstad, organisasjonssjef i Prior, har reagert på filmen, som blant annet viser en maskin som «plukker» kylling. Det ser ikke veldig humant ut.

- Bildene i filmen er ikke representative. Lyssetting, klipping og kameravinkling forvrenger virkeligheten. Det journalistiske håndverket er dårlig, metodene høyst uvanlige, sa Jørstad til Nationen i mai i fjor.

Også informasjonssjef i Landbruks- og matdepartementet Ottar A. Løvik reagerte på bruken av skjult kamera og skjult mikrofon, ifølge VG. Han truet med å klage TV2 inn for PFU hvis dokumentaren ble vist.

Redaksjonsleder Odd Isungset i «Dokument 2» mente at selv om filmen har noen gode journalistiske poenger, er den laget ved hjelp av diskutable metoder og at den inneholder elementer som er «vanskelige sett i lys av Vær Varsom-plakaten».

Stor interesse for mat

Tospannet bak «Smaken av hund» har imidlertid ikke latt seg stoppe. Førland og den mer teknisk anlagte Syvertsen startet prosjektet i 2004. De fikk støtte av Fritt ord og var i gang med produksjonen i 2005.

- Hvordan havnet filmen plutselig på en iransk filmfestival?

- Vi aner verken hvordan eller hvorfor filmen ble plukket ut til festivalen i Teheran, og sant å si aner vi vel ikke hvorfor den fikk pris heller - en film mot norsk samvirkeindustri i Iran! Men vi vet jo at interessen for mat er universiell, og at dokumentarer med forbrukeren som ståsted er en internasjonal trend, avslutter filmskaperne.

Still spørsmål!