Donali svarer Suzanne Aabel. Foto: Dagbladet
Donali svarer Suzanne Aabel. Foto: DagbladetVis mer

Grisete retorikk fra Aabel

I Dagbladet 13. desember kritiserer jeg et innlegg av Linnea Myhre -- et innlegg jeg finner ansvarsfraskrivende i form og innhold. Dette gjør Suzanne Aabel rasende. I Dagbladet 16. desember svarer hun med patos og hersketeknikker.

Meninger

Jeg har tre tenåringsbarn og ser hvor utsatte de er -- for kroppspress, kjøpepress og meningspress.  Jeg hjelper dem ikke ved å fortelle dem at andre har alt ansvaret.  Jeg kan derimot anspore dem til å reflektere og ta ansvar for egne valg i livets vanskelige gråsoner. 

Dessuten kan jeg ta til motmæle overfor dem som fremmer usunne holdninger, inklusive selvdyrking, offerrolle og ansvarsfraskrivelse.  Helse-, trenings- og skjønnhetsbransjen har, sammen med media, et stort ansvar i så måte.  Og her er Myhre selv en aktør,  «på jakt etter den perfekte kroppen» og med mange unge lesere.  At hun tidligere har hatt spiseforstyrrelser fratar henne ikke ansvar for hva hun skriver nå.

Aabel må tillegge meg holdninger jeg ikke har for å kunne angripe meg med  sinne og person-karakteristikker:

Fordi jeg kritiserer Myhre for ansvarsfraskrivelser i ett bestemt innlegg, mener Aabel åpenbart at jeg ikke har respekt noe av det Myhre ellers skulle ha publisert eller bidratt med.  Dette er ulogisk. Fordi Myhre tidligere har hatt spiseforstyrrelser, så skulle min kritikk av hennes innlegg være å tråkke på alle mennesker med denne diagnosen. Dette er også ulogisk.

Når Aabel på dette viset har tillagt meg to holdninger jeg ikke har, så tror hun åpenbart døren er vid-åpen for også å tillegge meg andre negative egenskaper, bl.a. «kvinneforakten».  Den som leter videre i Aabels tekst kan finne flere gullkorn av dette slaget.

Aabel kombinerer sine stråmenn med følgende formspråk: «Klapp igjen, gubbjævel», «usmakelig», «komplett usympatisk», «ekstremt lite innsiktsfull», «bedritent skrevet», «i sin mest gubbete alder», «som ikke har det minste snøring», «nedlatende ubermensch», «den møkka du lirer av deg», «skam deg» osv. At hun ikke finner meg på Google er vist også et vektig poeng for Aabel som ikke vet «hvem dette Donali mennesket er».  

Argument, refleksjon og saklighet er ikke Aabels prosjekt her. Derimot er sinne, stråmenn og skjellsord alt. Kan vi ikke forvente mer av en som kaller seg skribent?.

Sinne og magefølelse kan gi oss impulser til viktig refleksjon dersom man lar følelsen stige til hodet og hjertet for klargjøring der.  Aabel lar derimot magefølelsen få fritt utløp motsatt vei med stort trøkk og patos.  Ikke rart hennes innlegg blir grisete.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook