- Grünerløkkas trompet

SHABANA REHMAN taler mullaene midt imot, og utfordrer den norske selvgodheten, samtidig. I dag, på kvinnedagen, kommer hun med bok.

Shabana Rehman står opp som formfullendt artist, spaltist, feminist og moderne, transkontinental kvinne. På scenen er hun komiker, i Dagbladet kommentator. I dag blir hun forfatter på Cappelen. Tittelen er «Nå». Budskapet er livsviktig: Riv murer, bygg bruer. Vi må se hverandre som mennesker. Så kan vi gråte sammen, og le etterpå. Gå inn i din tid, ta del i din samtid. For det er vi skal ta oppgjøret, det er vi må kvitte oss med intoleransen; ikke om ti år, ikke om en generasjon eller tre.

Shabana snakker

Grünerløkka er hjem og observasjonspost, det er «kort vei til alt».

Nå sitter hun her, på hippe Fru Hagen, og snakker med Dagbladet. Om «Norge i svart, hvitt og blodrødt» , om «Negerboller» , «Det religiøse helvete» , «De skinnhellige» og «Horens rett» , hun roper «Hurra for pornoestetikken» , og så betror hun oss at nå, nå er hun «halvveis til femti».

- Ja, du er fabelaktige 25 år...

- Jeg begynte tidlig å bruke språket, ble oppmuntret til å beskrive følelser og tanker. Jeg fikk et naturlig forhold til ordene. Min norsklærer på barneskolen ble også en god venn. Jeg tror på ord, jeg tror på kraften i den offentlige debatten. Den har åpnet opp, også de muslimske miljøene, og klargjort at vi alle må stå sammen mot det skinnhellige hykleriet, hatet og intoleransen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Å være tokulturell, sier Shabana, - er en kjemperessurs. Se på meg. Jeg er ikke noe offer. Er jeg stolt over noe, så er det dette, at jeg våget å gå min egen vei. Jeg har vært vitne til at avstanden mellom norskinger og innvandrere har økt. Nå nærmer vi oss hverandre. Det er kult, sier hun og fortsetter:

Shabana Rehman

Født i Karachi, Pakistan 1976. Kom til Norge som ettåring.

Oppvokst med sju søsken på Holmlia i Oslo.

Kunne ikke norsk da hun begynte på skolen.

Journalist i VG som 19-åring.

Turnerer som standup-komiker med utfordrende budskap om seksuelle og sosiale fordommer.

Markerte seg 23 år gammel som kommentator i Dagbladet.

Ledet an i den store demonstrasjonen i Oslo lørdag 2. februar for barn og unges rettigheter etter drapet på Fadime.

Utgir i dag debattboka «Nå», en samling artikler fra VG, Dagbladet og Henne.

- Jeg tror ikke at Høyre eller SV hver for seg kan løse problemene med innvandring og integrering i det norske samfunnet. Jeg tror på tverrpolitiske løsninger, og jeg synes faktisk vi er kommet et stykke på vei. Vi må si tydelig fra om rasismen også i det norske miljøet. Her har Fremskrittspartiet sviktet totalt, selv om Carl I. Hagen etter hvert har gitt opp rollen som rasistisk klovn. Øystein Hedstrøm driver med litt kildesortering, men la gå.

Helt av vår tid

Shabana er modig, hun er en helt. Åpent utfordrer hun våre fordommer, i dette landet der «likestillingsdebatten dreier seg om høyere lønn, høyere silikonpupper og høyere skattefradrag».

Hun peker på dobbeltmoralen der jenter blir panikkjomfruer med påsydd møydom.

- Religionen kveler menneskets frihet, til helvete med den, sier Shabana.

Med livet som innsats taler hun mullaene midt imot. Etter «æresdrapet» på 26 år gamle Fadime i Uppsala 18. februar, skrev Shabana: «Drapet på henne begynte den dagen hun ble født.» Shabanas budskap er at dette forkvaklede menneskesynet er livsfarlig.

- Da blir det bråk?

- Ja, jeg får sterke reaksjoner. Men vi gjør det flerkulturelle samfunnet en bjørnetjeneste ved ikke å kritisere dette kvinnesynet. Ja, jeg har opplevd å bli truet.

En ny stemme

- Da, sier Shabana stille, - da gjorde det godt å lese Hans Fredrik Dahl i Dagbladet:

«Hvilket fenomen, frittalende, frodig og freidig (...). Går det an å skrive slik! Ja, det går an. Hun gjør det jo. Dette er en ny stemme.»

- Da gråt jeg, sier Shabana.

Nå ler hun.

- Jeg får jo mange morsomme reaksjoner også, brev fra søte, gamle damer, for eksempel. Og så var det mannen fra Nord-Norge: «Du Shabana, kan ikke du se å få slutt på den her hælvetes omskjæringa!» Nylig ringte den pakistanske ambassadøren. «Det er på tide å invitere deg,» sa han.

- Til hva?

- En kopp te. Shabana ler igjen. - Jo da, folk bryr seg, kjempefint det. Og så har jeg Dagfinn Nordbø, min samboer, han er min beste venn og min beste kritiker.

Litterær drøm

- Hva vil hun nå? Hva drømmer Shabana om?

- Å hoppe ut i en skjønnlitterær verden. Men først har jeg lyst til å sette opp mitt eget timelange show. Det er krevende, vet du, å få folk til å le hvert fjerde sekund. Jeg liker å stå på scenen, jeg får en befriende følelse. Til sommeren skal jeg igjen jobbe i Dagbladets lederavdeling. Jeg synes det er viktig at det kommer flere stemmer som reflekterer og kommentere i Akersgata.

Og der har vi henne nå. Shabanas bok er for det meste basert på artikler i Dagbladet. Hun kom hit som vikar for to år siden, og vi skjønte jo snart at Shabana, det var en verbal begavelse og et flerkulturelt sjokk.

Radikal rekke

- Vi oppfatter deg faktisk sånn, at du utkjemper den viktigste kampen i det norske samfunnet nå, for dette er blodig alvor, ikke etterisolering og billig bensin. I kampen mot fordommene og autoritetene går du rett inn i rekka av radikale opprørere, fra Hans Jæger til Jens Bjørneboe, for den saks skyld. Du...

Da blir Shabana stille, for første gang.

- Jeg har oppdaget det etter hvert, mange sier til meg at de opplever en slags gjenkjennelse. Det viktigste for meg er at debatten går videre.

Så blir hun stille igjen, bare et øyeblikk.

- Du er ikke pessimist?

- Nei, ler Shabana. - Ser jeg sånn ut? Jeg er glad for alle mulighetene i den nye åpenheten. Men det er slitsomt. Jo, nå har jeg fått tre grå hår!

- Du er ikke lett å bli klok på, vi vet ikke helt hvor vi har deg?

- Så gøy, en kjempekompliment!

<B>NÅ OGSÅ FORFATTER: </B>Shabana Rehman midt i gata, midt i det virkelige livet - som et multikulturelt sjokk.