Grønland - bare selvmord og fyll?

Spørsmål om levekår på Grønland er aktualisert i Norge, gjennom tv-reportasjer og film. Nylig hadde «Redaksjon 21» en reportasje fra Ittoqqortoormiit. NRK har tidligere i høst vist en dansk reportasje fra Ammassalik («Den sidste koloni»).

Kortfilmen «Vision Man» er vist på tv, og spillefilmen «Lysets hjerte» har gått på kinoer landet over. Felles for dem er at de tar opp temaene selvmord, alkoholisme og fremtidsutsikter. I alle produksjonene antas forklaringene å være kolonifortiden under Danmark. Jeg vil diskutere noen aspekter ved dette, med bakgrunn i mitt eget antropologiske feltarbeid på Grønland.

Aller først: Livet på Grønland handler om mer enn fyll og selvmord. Man kan lett få inntrykk av det motsatte gjennom tv-reportasjene. Selv om de peker på viktige problemer, appellerer de også til Vestens forestillinger om «tamme villmenn» som lever sine desperate og uansvarlige liv i reservater, fratatt all verdighet og uten evne til å ta hånd om seg selv og sine barn. Virkeligheten er ikke slik på Grønland!

Siden 1979 har det grønlandske folk hatt selvstyre på de fleste samfunnsområder, med et eget parlament (Grønlands landsting), egen «regjering» (Landsstyret) og jevnlige valg. (Utenriks-, forsvars, justis- og finanspolitikken er felles med Danmark.) Selv om ordningen ikke har vært problemfri, er det en allmenn oppfatning at den har fungert meget godt. Reportasjene og filmene nevnt overfor setter likevel fingeren på noen av de helt sentrale problemer det grønlandske hjemmestyret står overfor: Alkoholforbruket og selvmordsratene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det gjelder selvmord på Grønland, er det tre forhold som er viktige å merke seg: Ofrene er ofte unge menn. I 1996 utgjorde andelen «ikke-naturlige dødsfall» blant menn 26,9 % av alle dødsfall. Nesten halvparten i aldersgruppen 15- 29 år. Tilsvarende tall blant kvinner var 8,9. («Ikke-naturlige dødsfall» er en samlebetegnelse på drap, selvmord og ulykkestilfeller. Ifølge Grønlands Statistik var antallet selvmord 50 i 1996, mot 66 i 1990.) For det andre er det en sterk tendens til at slike selvmord «smitter». Flere grønlandske småsamfunn har opplevd at kanskje 4- 5 av bygdas gutter og unge menn har tatt sine liv i løpet av få uker. Det ser ut til at ett selvmord kan utløse et lite skred. For det tredje rammer selvmordsbølgene bygdene spesielt hardt. Den grønlandske befolkningen bor spredt langs kysten, uten veiforbindelse. På Grønland har man dessuten en stor gjestfrihet og vid sosial omgang. Summen av dette blir at man i bygdene blir nært knyttet til hverandre, og selvmordsbølgene blir tilsvarende ekstra tunge, fordi praktisk talt alle er pårørende.

Det er vanskelig å forklare selvmord. Når man er stilt overfor serier av dem, er det nærliggende å se etter felles, bakenforliggende årsaker. Det mangler heller ikke på slike forklaringer, knyttet til sosiale og kulturelle forhold: I etterkrigstiden har Grønland vært gjennom en rivende utvikling, både økonomisk, befolkningsmessig og kulturelt. Fra å være et folk med en (i hovedsak) jeger-/sankertilpasning, lever de fleste grønlendere i dag på mange måter som oss: de leier video i kiosken, tar ut penger i minibanken og jobber som fiskere, butikkekspeditører eller leger. Overgangen til et moderne samfunn har gått svært raskt, og har ikke vært uten omkostninger. På den annen side er det utopisk å tro at Grønland kunne forblitt et jeger-/sankersamfunn i all fremtid, til det er globaliseringsprosessene trolig altfor sterke. På samme måte er det umulig å vende tilbake til en jeger-/sankertilværelse, fordi behovene for blant annet helsevesen, materielle verdier, normer og holdninger er endret - for alltid.

I det gamle Grønland var mannsidealet den dyktige fangstmannen, sterk og egenrådig. De fleste unge menn kan vanskelig oppfylle slike forventninger i dag, selv om normene til en viss grad eksisterer fortsatt. Gjennom barneoppdragelsen formidles slike holdninger videre. Barnet betraktes som et individ med en egenvilje man skal respektere allerede fra det er nyfødt, sønnene spesielt. Flere forskere hevder at foreldrenes «ettergivenhet» gjennom oppveksten gjør det ekstra vanskelig å takle motgang og avslag i voksen alder. Det er vanskelig å si om slike kulturelle «etterslep» spiller en rolle, eller om det i det hele tatt er mulig å forklare selvmordsbølgene på denne måten.

Nok en forklaring kan finnes normene fra den gamle fangertilværelsen. Den gang grønlenderne utelukkende levde av fangst og fiske, var husholdningsgruppens overlevelse det viktigste. Spenninger og konflikter innad ble underkommunisert. Den som ikke klarte å tilpasse seg, tok selv konsekvensen ved å bli qivittoq (utstøtt eneboer) eller drukne seg i havet. De gamle grønlandske sagn forteller om flere slike tilfeller. Hvor sterke slike rollemodeller er i dag, er vanskelig å avgjøre. Samtidig som de oppleves som «gammeldagse», tilbyr de også en mulighet for exit med æren i behold.

Som tv-reportasjene har vært inne på, preges også livet av desillusjon og høyt alkoholforbruk. Kanskje er slike forklaringer vel så viktige. Slik situasjonen er i dag, eksporterer Grønland lite annet enn fisk og reker. I havet lever store mengder sel og hval som trolig kunne tilført Grønland store inntekter om det ikke var for at ingen lenger importerer slike produkter. Det såkalte «blokktilskuddet» over det danske statsbudsjettet er derfor en viktig inntektskilde. For 1996 utgjør blokktilskuddet 248000000 DKR. Sammen med de andre overføringene fra Danmark utgjør dette over halvparten av den offentlige sektors totale inntekter. Avhengigheten av den tidligere kolonimakten er selvsagt både smertelig for nasjonen, og desillusjonerende for den enkelte grønlender.

Desillusjon kan kanskje også ses i alkoholbruken. Alkoholkonsumet har vært enormt høyt i enkelte perioder, men det ser nå ut til å være på vei nedover. I 1997 var gjennomsnittet 12,8 liter for alle personer over 14 år - målt i ren alkohol. Men for bare ti år siden lå det tilsvarende tallet på hele 22 liter, alt ifølge Grønlands Statistik. (Tilsvarende tall i Norge er henholdsvis 5,35 og 5,38 liter, ifølge Statistisk sentralbyrå.)

Selv om alkoholkonsumet er høyt, er det kanskje ikke så overraskende likevel. Verden over er det meget utbredt at tidligere jeger-/sankersamfunn takler møtet med industrisamfunnet med et høyt alkoholforbruk. Selv om alkoholen ikke gir noen løsning på lengre sikt, tilbyr den i hvert fall en måte å slippe hverdagens bekymringer på. Resultatet er i mange tilfeller en ennå større fortvilelse og depresjon. Eksempler på dette ser vi for eksempel blant kanadiske inuitter og australske aboriginals. Sett i et slikt perspektiv (og det er kanskje vel så relevant!) klarer den grønlandske befolkning seg forholdsvis bra.

Utfordringene i dagens Grønland er mange. Det aller viktigste er kanskje å finne nye inntektskilder, og dermed redusere avhengigheten av Danmark. De mange oppgavene som opprettholdelse av en moderne stat innebærer, står i kø, og fortsatt er Grønland avhengig av dansk ekspertise på en rekke fagområder. Men en stor studentmasse er i ferd med å gjennomføre lavere eller høyere utdanning, på Grønland og i utlandet.

Selv om alkoholkonsumet og selvmordstallene på Grønland har fått stor oppmerksomhet den senere tid, er situasjonen faktisk slik at begge disse forhold generelt sett er i ferd med å gå gradvis tilbake. Det gode liv på Grønland er nært knyttet til forestillingene om fangertilværelsen, og grønlenderne er selv svært glad i ferskt sel- og hvalkjøtt. At miljøgiftene i havet samles ved Arktis og er truende for isbjørnens eksistens, er allerede et velkjent faktum. At det også truer grønlenderne (som også står på toppen av næringspyramiden) er tydeligvis langt mindre kjent.

Summen av alt dette peker på at livet som grønlender ikke er lett, verken nå eller tidligere. En «nyetablering» av normer og ideer for hva og hvordan «den ekte grønlender» er, ser ut til å være helt avgjørende for den grønlandske befolkningens videre eksistens.